Kimek i Kirkenes:

Midt i Kirkenes ruver en gigantkloss kledd i kamuflasjeaktige farger, malt i blått og hvitt øverst, og grønt og grått lengre nede på bygningen. – Dette er for at byningnen ikke skal skille seg så markant ut i naturen, blir jeg fortalt, mens vi går mot inngangspartiet. Men den har unektelig en tung tilstedeværelse i det hvite vinterterreng.

30-40 båter på årsbasis

Hallen er omtrent 100 x 35 meter stor, eller tilsvarende 270 kvadratmeter. Inne i den massive hallen står to russiske trålere oppstilt til reparasjon. – Disse dokka inn i dag, og har nettopp blitt dratt inn med skipsheisen, forteller produksjonsleder Steinmo. – Hovedsaklig jobber vi med russiske fiskefartøyer. Her er ikke noen fiskehavstrålere. Da hallen ble bygget her brukte vi russisk fiskeflåte som basis for prosjektet. Så det er det hallen er konstruert for.

– På årsbasis har vi cirka 30-40 båter til dokking innom. I tillegg kommer vedlikehold ved kaianlegg.

Den ene av de to russiske trålerne heter ”Diomedes”, som er en krabbebåt, litt over 50 meter i lengde. Den er ganske eksklusiv, og er stort sett aktiv i sesonger fra oktober og ut januar-februar. Etter det ligger den til kai. I løpet av denne perioden fisker den hele kvoten sin. Den andre heter ”Melkart”, og er litt større. Det er en mer tradisjonell tråler, nemlig en torsketråler.

– Trålerne vi har innom er alt fra store russiske fabrikktrålere som kan måle opptil 100 meter til mindre fartøy. Russerne har hele spekteret. De to som er inne nå er medium-sized trålere, forklarer Steinmo.

Produksjonsleder Harald Steinmo

Assisterte Kursk-hevingen

Arbeidet som utføres ved Bergen Group Kimek er vanlig dokkingsarbeid, som maling, sandblåsing og vedlikehold. – Vi kontrollerer fremdriftssystem, propellaksel, ror og denslags. Alt som har med dokking å gjøre kontrollerer vi, mens russerne selv tar alt de kan ved kai i Murmansk. Der reparerer de dieselmotorene, og kjøper de tjenester de er nødt til, sier Steinmo.

Fartøyet som skulle heve Kursk lå ved kai hos Kimek i en periode og Kimek var med å klargjøre fartøyet for operasjonen. Tidligere har også Kimek bygget ”Yagry” og ”Arkhangelsk” (38 m trålere) i et samarbeid mellom et skipsverft i Arkhangelsk og Kimek. Videre har verftet bygget tre oppdrettskatamaraner på 12 meters lengde i 2001, samt den færøiske tråleren ”Skalaberg”, en praktfull fiskebåt på 67 meter i 2003, som var verftets siste nybygg.

I dag har Kimek flere russiske mekanikere på sin lønningsliste. – Vi er ikke avhengig av at de kan russisk, men det er rett og slett problematisk å få tak i norske fagarbeidere generelt. Russiske mekanikere er meget dyktige innenfor sine fagfelt. Og for oss er det midt i blinken å ha dem i jobb hos oss, forteller Steinmo.

Alternativ inntektskilde

Som bedrift er også Kimek godt fornøyd med å ha russiske klienter og fartøy kontra norske. – Ofte de russiske kundene enklere å ha med å gjøre enn de norske som er mye mer kravstore, og gjerne vil at prisene presses ned. Russserne aksepterer stort sett prisene vi har satt, og i stor grad får vi betalingen vi ønsker. Dette til tross for at vi har mye høyere kostnader enn det er i Murmansk. Per oppdrag tar vi en halv million til tre millioner kroner.

– Reparasjonen på båter produsert i Russland og i Øst-Tyskland har vi lært oss opp på gjennom årene. Systemene er ikke veldig ulike andre fartøy. Men etter hvert som de fases ut, fornyer ikke russerne flåten sin selv.

Men det går unektelig nedover med fiskefartøyene. – I løpet av ti år er flåten omtrent halvert. – Etterhvert som det har gått ned med antall båter, har vi også funnet en alternativ inntekstkilde. Etter at Sydvaranger Gruve ble gjenåpnet, får vi mange oppdrag derfra. Gruven har 300-400 ansatte, men ikke eget verksted. De kommer defor til oss med en del av det tunge vedlikeholdet. Mange av oss her på Kimek har tidligere jobbet på Sydvaranger, så vi har kunnskaper om gruvedrift. De har knusere, beltretransportører, elektromotorer og veksler som vi utfører vedlikeholdsarbeid på.

Kimek sin stolthet er skipsheisen utenfor hallen; et vinsjesystem fra kaikanten og opp til den store hallen. I Norge er det bare to-tre andre som har en slik innordning. Skipsheisen, eller Syncolift som den også kalles, kan løfte båter på over 100 meter lengde og med en vekt på opp til 4000 tonn. Skipsheisen er tilknyttet et transportsystem som gjør at Kimek kan frakte fartøyene inn i en oppvarmet skipshall for best mulig arbeidsforhold både klimatisk og teknisk.