Hvor skal utslippet av CO2 fra skip plasseres

Artikkelen tar for seg handelsskip som tross alt utfører nyttig transport bedre enn noe annet transportmiddel. Hva da med utslipp fra cruiseskip? (Foto: pyr.ec.gc.ca)
For noen få uker siden la det store danske rederiet A.P. Møller – Mærsk frem en oversikt over hva deres skip og oljeproduksjon slipper ut av CO2 til atmosfæren. Dette skapte stor oppmerksomhet i media i Danmark, og det var intervjuer og kommentarer helt opp på statsminister nivå.

Av Svein Erik Pedersen, Høgskolelektor – 28.02.2008
Konsernet disponerer omkring 1000 skip, og sammen med Mærsk Oil & Gas slipper de ut omkring 40-50 millioner tonn CO2 per år. Ser vi dette i forhold til det korrigerte utslippet av CO2 fra næringsliv og privathusholdninger i Danmark, som i 2006 var på 52,5 millioner tonn CO2, forstår vi årsaken til oppmerksomheten. Rederiets egne skip brukte i 2006 5,7 millioner tonn brennstoff, noe som svarer til 17 millioner tonn CO2. Tallet blir dobbelt så stort, 34 millioner tonn, når inchartede skip regnes med. Når Mærsk Oile & Gas tas med havner tallet på de før nevnte 40-50 millioner tonn CO2 per år.
Årsaken til at A.P. Møller legger frem utslippstallene, er at det har kommet sterkt fokus på utslipp av CO2 fra skipsfarten og at det har fremkommet ”trusler” om dramatiske reduksjoner. Hos A.P. Møller er de enige om at klimaproblematikken er en kjempe, utfordring.

Mærskflåten har redusert CO2-utslippet med fem prosent i løpet av de siste fem år, og målet er en ytterligere reduksjon på fem prosent de neste fem årene. Rederiet har verdens største containerflåte med Emma Maersk som verdens største containerskip. Skipet laster mer enn 11.000 containere og kan holde en fart på 25,5 knop. Det er et svært ”miljøvennlig” skip, men sluker 200 m3 tung brennolje i døgnet. Fra rederiet blir det opplyst at Emma Maersk kan tilbakelegge 6 meter på en liter brennolje, men ved toppfart er distansen bare 4,5 meter per liter.
Det er gjort beregninger som viser at et containerskip kan flytte ett kg last litt mer enn 120 km med et utslipp på ett kg CO2. Et dieseldrevet tog kan flytte lasten 60 km med samme utslipp og en lastebil 20 km. Det er vanskelig å gi tall for et elektrisk drevet tog, for da må vi vite hvordan strømmen er produsert. Et Boing 747-400 kan flytte lasten litt mer enn en km.
Innen skipsfartskretser ble man overrasket da Intertanko (tankskipsrederenes internasjonale organisasjon) la frem en rapport høsten 2007 som viste at skipsfarten slipper ut 1,2 milliarder tonn drivhusgasser per år. Tidligere hadde man regnet med utslipp på 420-600 tonn.

Skipsfartens FN-organ IMO (International Maritime Organization) har nylig offentliggjort en rapport, utarbeidet av en ekspertgruppe av regjerings- og industrirepresentanter, som vurderer at den internasjonale skipsfartens utslipp av CO2 i 2007 var omkring 1,1 milliarder tonn. Dette er omkring dobbelt så mye som utslippet fra flytrafikken.
Det er dermed slått fast at skipsfarten er en langt større miljøsynder enn antatt til nå.
IMO er under sterkt press for å komme frem til en løsning hvor skipsfarten frivillig går inn for å redusere utslippene. Det som er viktig for rederiene både i Danmark og Norge, er at vi får internasjonale løsninger som omfatter alle land, også Kina og USA. For små land med store handelsflåter er det viktig at ikke enkelt land eller grupper lager sine egne liberale regler, for da flytter alle dit. I dag er ca. 68 % av verdens handelsflåte registrert i u-land.

Mengden av varer som fraktes rundt på verdenshavene har økt kraftig de siste årene. Man regner med at mer enn 90 % av den globale handelen skjer via sjøtransport.
Kina og andre land som ligger langt fra de store forbrukerområdene i Europa og USA, har fått en langt sterkere stilling som eksportør av ferdigvarer og importør av råvarer. Dette har ført til økende behov for skipstransport over større avstander. Land som Danmark og Norge med sine store handelsflåter får dermed store utslipp fra skip registrert i sine egne land. Hvordan disse utslippene av CO2 skal fordeles, må bli et politisk problem, som må løses på internasjonalt nivå. Det kan føles urettferdig at skip som frakter varer mellom land som ligger langt fra hjemlandet, skal registrere utslippet på CO2- regnskapet i skipets hjemland. Norske skip seiler over hele verden, og de fleste av dem (mer enn 90 %) er aldri innom norske havner.

Mens utslippene fra landbasert industri og transport synker, og det forventes fortsatt fall, sier prognoser at den maritime sektoren frem til 2020 vil øke sine utslipp av CO2 med omkring 45 %.
I dag er ikke skipsfarten omfattet av Kyoto-protokollen og er derfor ikke underlagt noen regler. Det skal avholdes et internasjonalt klimamøte i august 2009 i København. Dette skal bli en etterfølger av Kyoto-avtalen. På dette møtet er det lagt opp til en regulering av skipsfartens CO2-utslipp.
Mange mener at prosessene i IMO går for langsomt. For at en regel skal tre i kraft, må den ha godkjenning av en viss prosent av medlemslandene. Et eksempel er reglene for utslipp av ballastvann. Etter 3 år har bare 3,4 % av medlemslandene skrevet under, men 34 % av medlemslandene må undertegne før loven trer i kraft.

DEL