Fokus på rekruttering til fiskeflåten

Fiskeriminister Helga Pedersen vil bidra til et løft for rekruttering til fiskeflåten. Her har hun tatt plass i manøverstolen på offshore-simulatoren ved Høgskolen i Ålesund.
For litt siden var fiskeriminister Helga Pedersen i Ålesund hvor hun lanserte en omfattende støttepakke for å bedre rekrutteringen til havfiskeflåten. Fiskebåtnæringen med Fiskebåtredernes Forbund i spissen har i lengre tid klaget på at offshore-flåten stjeler arbeidskraften – bl.a. som følge av gunstig nettolønnsordning.

For mange fiskebåtredere har dette nå blitt et stort problem, og er kanskje mest presserende i forhold til maskinister. I mediadekningen når fiskeriministeren var i Ålesund ble også nautiske studenter fra Høgskolen i Ålesund intervjuet av NRK om hvorfor de ikke hadde vurdert fiskeflåten som fremtidig karrierevei. Svaret fra studentene fra tradisjonelle fiskeridistrikter var da: ”nei, fiskeflåten har vi ikke noe forhold til”.
Det er verd å dvele litt ved dette svaret. Ser vi på utviklingen av fiskeriene de senere årene har det vært en markert sentralisering (strukturering) av kvoter. Eksempelvis kontrolleres nå en betydelig del av torskekvoten i Barentshavet fra Aker Brygge. I pelagisk sektor har vi enorme konsentrasjoner av kvoter i Austevoll og noen få rederier på Sunnmøre. Dette har ført til at det lokale engasjement i tradisjonelle sterke fiskeridistrikter er i ferd med å totalt opphøre. Det eneste ungdommen i disse kystdistriktene kanskje ser av fiskeriene er rustne tråler som er ”strukturert bort”. Samtidig har vi sett at det i stadig økende grad benyttes mannskaper fra lavkostland. Man kan mene hva man vil om dette – men god reklame for rekruttering er det i hvert fall ikke.

Den maritime høgskoleutdanningen i Ålesund ble på slutten av 80-tallet etablert som Møre og Romsdal Fiskeritekniske høgskole. På den tiden var fiskerinæringen viktigste pådriver for å skape dette miljøet, og det var da stor interesse blant studentene om å gjøre karriere i fiskeriene. Fra skolen hevdes det nå at interessen fra fiskerinæringen de siste ti årene har vært stadig dalende, og at næringsaktørene har vært bortimot totalt fraværende i det viktige rekrutteringsarbeidet. I samme tidsrom har offshore-flåten, og delvis handelsflåten, kommet mer på banen med rekrutteringsarbeid og tilbud om kadett-/opplæringsplasser. Disse forholdene har nå ført til at nesten ingen av studentene ser for seg en fremtid i fiskeriene, selv om de altså kommer fra tradisjonelle fiskeridistrikter og har erfaring fra havfiskeflåten. Svaret som ble gitt til NRK-reportasjen er i så måte temmelig betegnende for stemningen.

261OceanDawn_747659911.jpg
Gamle ”strukturerte” trålere ved kai er ingen god reklame for å rekruttere folk til havfiskeflåten. Nå må vi med hånden på hjertet understreke at dette utenlandske fartøyet ikke er representativt for norsk standard!

Uten å gå inn på struktureringen som har ført til at store deler av kysten (og rekrutteringsområdene) ikke lenger kan betraktes som fiskeridistrikter, er det nå viktig at næringen tar fatt i utfordringen og sørger for mer positiv markedsføring både mot de tekniske fagskolene og de maritime høgskolene. I dette må det også ligge betydelig mer omfattende tilbud i forhold til attraktive opplæringsplasser.
Vi har lenge sett at det kan gå mot en krise i forhold til å skaffe maskinister. Dette har først og fremst kommet til utslag når samfunnskritiske tjenester som ferjer og redningsskøyter ikke har kunnet seile som følge av maskinistmangel, men vi hører også om fiskefartøy som seiler uten reglementert maskinbesetning. Det må derfor i tiden fremover satses betydelige ressurser på å løfte denne utdanningen. Vi tror det må en omfattende oppgradering og modernisering av både fagplaner og laboratorier. Kanskje er også tiden inne for å finne et mer attraktivt navn på studiet – ungdommen vil kanskje heller gå på et Energi- og miljøteknologi-studium enn på en ”gammel” maskinistutdannelse.

DEL