Fisken i havet påvirkes av klimaendringene

Foto: Else Torstensen, Havforskningsinstituttet.
Forskerne har dokumentert hvordan klimaendringene påvirker enkelte fiskebestander. Men hvordan påvirkes andre bestander når en bestand enten vokser eller blir mindre? Dette spørsmålet har islandske, færøyske og norske havforskere satt seg fore å finne ut av. De undersøker utbredelsen av pelagiske bestander i de nordiske havene.

Med støtte fra blant annet Nordisk Ministerråd har forskere fra Havforskningsinstituttet i Bergen, det Hafrannsóknarstofnurin i Reykjavik og Fiskirannsóknarstovan i Tórshavn startet et felles prosjekt der de skal se nærmere på de pelagiske bestandene. Prosjektet har fått arbeidstittelen “Effekter av fremtidig klimaendring på utbredelse av pelagiske arter i de Nordiske hav.”

De synlige endringene
Rapportene fra både fiskere og forskere tyder på at det skjer store endringer i de nordiske havene. Selv om det foreløpig er vanskelig å fastslå hva som er årsaken til de ulike endringene, er det likevel mye som tyder på at klimaendringene spiller en stor og viktig rolle.
I vinter har vi fått flere indikasjoner på at store bestander endrer adferd. Lodda i Bar- entshavet oppfører seg annerledes. Nå gyter den vest i Barentshavet, mot øst i havet for få år siden. Dette kunne forskningsdirektøren, Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet i Bergen, bekrefte overfor avisen Fiskaren den 13. mars i år. I flere tiår har lodda hatt et vestlig innsig ved kaldt hav, og østlig når det er varmt. Men med den globale oppvarmingen og og en havtemperatur som er 1,5 grad varmere en langtidsgjennomsnittet, har lodda de to siste årene gått mot strømmen og gytt i vest, melder Fiskaren. Samtidig har islendingene hatt problemer med å finne lodda i vinter. Torsken gyter heller ikke der den tidligere hadde sine kjerneområder. Det registreres også nye arter lang mot nord, arter som flytter nordover med økningen i havtemperaturen.

Trenger mer dokumentasjon
Det blir varmere i luften, og det blir varmere i det nordlige atlanterhavet. Endringene i det marine miljøet, som følge av klimaendringene, er i ferd med få stor betydning for fiskebestandenes utbredelse, vekst og vandringsmønstre. Selv om vi kan finne god og solid forskning på en rekke endringer i havene, så mangler en fremdeles en overordnet gjennomgang som kan gi oss flere svar på hva som er årsaken til disse.
Gjennom forskningsprosjektet “Effekter av fremtidig klimaendring på utbredelse av pelagiske arter i de Nordiske hav” ønsker forskerne nå å samle den kunnskapen som finnes, og gjennom dette få analysert de endringene som skjer.
Forskerne sier i sin prosjektbeskrivelse, at til nå er virkningene av klimaendringer på fiskebestandene som regel basert på enbestandsperspektiv. Forskerne viser til at det er ingen tvil om at klimaendringene påvirker hvor fisken vil være, men hvordan endres livet i havet og hva skjer? Vestnordiske havforskere samarbeider om å finne svarene. virkningen på en art dokumenteres, uten å ta hensyn til hvordan disse endringene påvirker andre arter.
“Dette kan lede til gale konklusjoner. For å få et mest mulig korrekt bilde må man vurdere artene i et flerbestandsperspektiv. Det vil si at endringene for en art må sees i lys av endringer hos arter som har sterke interaksjoner med denne arten”, skriver forskerne i sin prosjektbeskrivelse. De ønsker å bruke eksisterende data til å se på endringene i sine bestandsparametere for å kunne si noe om bestandene i et flerbestandsperspektiv.
Man er særlig opptatt av å se nærmere på hvilke arter som nyter godt av endringene, og hvilke som sannsynligvis vil gå tilbake som følge av disse. To bestander som påvirker hverandre slik som for eksempel predator og byttedyr kan isolert sett begge vokse som følge av at temperaturen i havet stiger. Men muligheten er kanskje like stor for at forholdene mellom de to bestandene endres, for eksempel ved at en voksende predatorbestand trenger mer mat enn det byttedyrbestanden greier å produsere gjennom sin økning. Dette gjør at temperaturøkningen kan være positiv for en bestand, men negativ for en annen.

På flyttefot
Tradisjonelt snakkes det om stasjonære fiskebestander og vandrende fiskebestander. I de første gruppene tenker vi på de bestandene mann finner innenfor de enkelte lands havterritorium. I de andre gruppene finner vi de bestandene som i løpet av et år vandrer mellom flere lands soner. I de nordiske havene er dette særlig pelagiske arter som kolmule, makrell og sild.
FNs internasjonale klimapanel kom i februar 2007 med en rapport der det slår fast med større sikkerhet enn tidligere at vi er inne i en periode med klimaendringer som følge av CO2-utslipp. Rapporten som Arctic Climate Impact Assesment (ACIA) kom med i 2005 viser at temperaturendringene som vi kommer til å oppleve, særlig vil ramme de arktiske områdene. Arktis vil sannsynliggvis utsettes for endringer både på kort- og lang sikt. Forskerne ønsker derfor bedre data som viser hvordan de atlantiske havstrømmene påvirkes i de nordiske havene.
Den atlantiske makrellen og kolmulen hadde tidlige sine kjerneområder ved de britiske øyene. I dag er begge artene å se langt inne i det vestlige Barentshavet på sitt årlige sommerbeite.
Mange arter oppholder seg i begrensede områder, blant annet fordi temperaturen er avgjørende for dem. Når temperaturen øker vil områdene en rekke arter tidliger hadde bli utvidet til langt større områder. For artene betyr dette store endringer i livsmønsteret og hvor de oppholder seg både når det gjelder faste gyteplasser, larvedriftsmønster, oppvekstområder og fødeområder.
Slike endringer har forskere og fiskere allerede registrert for den norsk-arktiske torsken. Fra 1970-tallet er gytefeltene ut for vestlandskysten av Norge blitt stadig mindre mens gytefeltene på kysten av Troms og Finnmark i det nordlige Norge har blitt viktigere. Fra 2004 har den norsk-arktiske torsken for første gang siden 1930-tallet gytt på kysten av Øst-Finnmark, ikke langt fra grensen mot Russland.

Kilde: Jan Erik Stiansen, Havforskningsinstituttet.
DEL