Finanskrisen og teknologiutviklingen

Allerede på ONS i august ble det kommentert at teknologiutviklingen på norsk sokkel bremser opp. At temaet i det hele tatt ble luftet, er et dårlig tegn. – Ingen røyk uten ild, sies det.Allerede på ONS i august ble det kommentert at teknologiutviklingen på norsk sokkel bremser opp. At temaet i det hele tatt ble luftet, er et dårlig tegn. – Ingen røyk uten ild, sies det.

Finanskrisen og teknologiutviklingen

Allerede på ONS i august ble det kommentert at teknologiutviklingen på norsk sokkel bremser opp. At temaet i det hele tatt ble luftet, er et dårlig tegn. – Ingen røyk uten ild, sies det.

Når dette skrives, medio oktober, har finanskrisen for alvor skylt inn også over våre bredder. Den tok for alvor fart i USA i februar i år og i løpet av våren og sommeren forplantet den seg til våre nærområder – UK og Kontinentet. Island kom raskt i en negativ særstilling. Og videre frem – hva skjer når Medvedevs enorme rike får skjelven for alvor? Er Russland så langt en udetonert bombe?

Vi har også tidligere gitt uttrykk for vår uro for Russlands politiske og militære kompetanse når det gjelder samhandling med andre stater. Blåøyd må vi ikke være, for det er ikke russerne. Sist ble dét tindrende klart da vilkåret for å gi finansiell hjelp til Island, var pant i fremtidige fiskeressurser – den e’ sleip, spør du oss!
I takt med at inntektene fra olje- og gasseksporten til vesteuropa øker, fylles den russiske statskassen med hard valuta – som igjen kan investeres i marinen, hæren og flyvåpenet. Så når gass og olje flyter sørvestover fra øst, kommer marinen og flyvåpenet nordvestover. En knipetangmanøver, kalte man det for noen tiår siden. Ikke til å undres at den russiske nasjonalismen og selvfølelsen svulmer.

Faresignalene: Tilbake til teknologiutviklingen. Oljeindustriens Landsforening (OLF) har gitt uttrykk for stor bekymring med hensyn til om “… norsk sokkel kan være i ferd med å miste posisjonen som et verdensledende teknologisk laboratorium.”
Dette er dramatisk tale. Særlig fordi den kommer fra OLFs bransjestyre for leverandører. De kjenner hvor skoen trykker.
Det er kloke hoder – enkeltindivider i samspill med likesinnede – i industrien, leverandørleddet, som har “knekket nøttene” på teknologiutviklingens FoU-alter. Disse menneskene er avhengig av midler til Forskning og Utvikling og det er nettopp teknologiutviklingen som har gjort det mulig å høste av Nordsjøens sorte gull.
På ferden nordover – mot Lofoten, Troms, Vesterålen og Barentshavet – må nye nøtter knekkes. Miljøkravene vil bli rigide, de teknologiske utfordringene enorme. Alt kan innfris, mener vi, – forutsatt at forsknings- og utviklingsmidlene er tilgjengelig i stort monn.

Dårlige signaler: Dessverre går det forlydender om at de store selskapene skjerper inn på disse investeringene. Risikovegring og høye oljepriser går nemlig hånd i hånd.
Kommentatorer etterlyser også den knallharde kivingen som eksisterte mellom Statoil og Hydro før sammenslåingen. Teknologifremdriften som oppstår i kjølvannet av rivaliserende miljøer, og den var helt tydelig i forholdet mellom Statoil og Hydro, profitterer hele samfunnet på. Vi ser det samme positive jaget også innen skipsdesign og skipsbygging, og i rederidrift. Rivalisering er konkurransedrivende og helt uvurderlig. Vi bør ha en reell frykt for at den del av leverandørindustrien som er særlig utviklingsfokusert flytter sin innsats fra norsk sokkel og til andre stater som ønsker dem velkommen.

Statlige hjelpepakker: Offentlige finansielle hjelpepakker konstrueres nå over hele verden. Hittil er det bankene som har høstet av dette arbeidet. I Tyskland lobbyierer bilindustrien intenst med samme målsetting for øyet. Her hjemme må vi være påpasselig med at ikke finanskrisen kveler vår evne til å drive FoU-arbeid på sokkelen.
De enkeltpersoner som vi refererte til ovenfor, drives av en indre kraft – fôret nettopp på FoU-midler – og det er de som vil komme frem med svarene politikerne etterspør når nordområdene åpnes for oljeleting. Den tid kommer, det er bare spørsmål om når.

DEL