- Merkelig at staten ikke stiller samme krav til utenlandske verft

- Det er merkelig at norske myndigheter ikke stiller samme krav til verft i utlandet som de gjør i Norge. Det sier Lars Gørvell-Dahll i bransjeorganisasjonen Norsk Industri.

Av: Vibeke Blich og Helge Martin Markussen

Etter at det nye forskningsskipet "Kronprins Haakon" kom hjem til Bergen denne måneden, er det kommet kritikk fra flere hold fordi skipet ikke er bygget i Norge.

Gørvell-Dahll (bildet) trekker blant annet frem HMS-krav, alt fra verneutstyr til arbeidstidsbestemmelser, krav om lærlinger, krav og ansvar til omgivelsene rundt verftet som forbud mot sandblåsing og kostbar opprydding av miljøgifter i havnebasseng utenfor norske verft.

- Alt dette gjør det dyrt å bygge skip i Norge. Da er det trist at staten snur seg rundt og velger å bygge i utlandet, kun basert på lavere pris. All erfaring viser også at utenlandske verft ikke har den kvalitet og leveringsdyktighet som norske verft har, hevder han.

Et eksempel er "KNM Maud" som blir to år forsinket fra Korea, samt at ansatte har omkommet ved byggeverftet. "Kronprins Haakon" var 1,5 år forsinket fra Italia, og en del av skipet skulle egentlig ferdiggjøres i Norge ved Vard Langsten.

- Vi skal heller ikke glemme alle de avanserte elektriske fergene som bygges ved tyrkiske verft der det ikke stilles samme krav som i Norge, avslutter Gørvell-Dahll.

Unødvendig detaljregulering

Næringsminister Monica Meland er ikke enig i kritikken fra Gørvell-Dahl.

- Det er Havforskningsinstituttet (HI) som har ansvaret for anskaffelsesprosessen for det nye forskningsskipet. Anbudet må etter EØS-reglene lyses ut internasjonalt, slik HI har gjort, skriver Meland i en e-post til Skipsrevyen.

- Denne anskaffelsesprosessen ble et godt eksempel på unødvendig detaljregulering i regelverket vi hadde før. Norske verft leverte inn tilbud, men ble avvist, blant annet fordi de hadde glemt å sette et nummer utenpå konvolutten.

Rett etter at denne regjeringen tiltrådte endret vi flere regler for å gjøre anskaffelsene enklere og for å unngå unødvendige avvisninger av leverandører basert på formalfeil. Etter det har vi fått på plass et helt nytt regelverk som gjør offentlige innkjøp både enklere og bedre.

Miljøansvar

- Den nye loven som trådte i kraft etter at denne kontrakten ble inngått, stiller også økte krav til utøvelse av samfunnsansvar, skriver Meland videre. Oppdragsgiverne plikter å stille relevante miljøkrav, krav til lærlinger, der det er relevant, og krav til ivaretakelse av menneskerettigheter der det er risiko for brudd på slike.

Leverandørene må følge grunnleggende internasjonale spilleregler ved produksjonen. Jeg forutsetter ellers at oppdragsgivere har et gjennomtenkt forhold til hvilke kvalitetskrav som stilles i offentlige kontrakter, og sørger for at kontraktene følges opp slik at de får det de har bestilt avslutter Statsråden.

Underlagt statlige regler

Tore Nepstad (bildet) var administrerende direktør i Havforskningsinstituttet og mannen som skrev under kontrakten med det italienske verftet. Han vil ikke kommentere kritikken fra Gørvell-Dahll, men også han påpeker at HI er underlagt statlige regler, og derfor må håndtere anbud etter gjeldene regelverk.

- Det var 3 verft som leverte inn anbud etter regelverket. Av disse var to utenlandske, og ett norsk. Det ene av de utenlandske trakk sitt anbud ganske tidlig i prosessen, forteller Nepstad. Det norske anbudet lå over den bevilgede summen fra Stortinget, og HI hadde da ikke annet valg enn å velge det italienske verftet avslutter han.