Brønnbåtreder søker seks utviklingskonsesjoner til lekterkonsept

Aqua Star Invest har søkt om seks utviklingskonsesjoner til et lekterkonsept som bruker “flytteteknologi og hevertprinsipp”. Illustrasjon: Aqua Star Invest.

Av: Magnus Petersen/kyst.no

Aqua Star Invest har søkt om seks utviklingskonsesjoner til et lekterkonsept som bruker “flytteteknologi og hevertprinsipp”, dette er i samarbeid med seks oppdrettere fra Hordaland som alle vil få en konsesjon hver.

Gründerne Svein Martin Sæle, sønnen Martin Sæle og Nils Landro står bak ideen og som førte til at Aqua Star Invest søkte om seks utviklingstillatelser i forrige uke. Austevollingene vil gi deres seks samarbeidspartnere som er oppdrettere en konsesjon hver.

Trioen har søkt om seks utviklingstillatelser på tilsammen 4 680 tonn, og konseptet (om innvilget) vil tas i bruk i Hordalandsområdet.

Illustrasjon: Aqua Star Invest
Illustrasjon: Aqua Star Invest

Det er Svein Martin Sæle, og sønn Martin Sæle og Nils Landro som har patent på teknologien som på Fiskeridirektoratets sider omtales som «Flytteteknologi, hevertprinsipp». Søknaden deres går ut på et konseptet som skånsomt flytter fisk fra merder inn i en lekter, hvor de kan behandles.

Samarbeidsprosjekt

De tre Austevollingene kjent fra brønnbåt-bransjen har etablert et samarbeid med seks ulike oppdrettere, som alle bidrar til utviklingskonsesjon arbeidet.

– Aqua Star Invest sitter på teknologien, også samarbeider vi med seks oppdrettere fra Hordaland; Telavåg fiskeoppdrett , Troland lakseoppdrett, Langøylaks, Engesund Fiskeoppdrett, Tombre Fiskeanlegg og Lingalaks. Ideen her er at oppdretterne skal få en konsesjon hver, sier Sæle til kyst.no.

Det som de mangler av kunnskap på oppdrettssiden, får de fra de seks samarbeidspartnerne.

– Ideen går ut på en lekter som er 70m lang og 32m bred, og rommer 6000 kubikk. Teknologien går på en skånsom lastebehandling ved å bruke hevertprinsippet, sier Sæle, som har lang fartstid med brønnbåt i havbruksnæringen, hvilket kommer klart frem når kyst.no får tak i han på telefon fra Spania.

– Vi skal levere en brønnbåt til Shetland om 14 dager, derfor må jeg sørge for at alt går etter planen, forklarer Sæle.

Multifunksjonelt fartøy

 

Lekteren er ifølge Sæle dobbelt så stor som de største brønnbåtene, noe som gjør at det går å behandle en hel merd samtidig.

–  Vi kan for eksempel fylle lekteren med ferskvann for å skånsomt fjerne lus, eller vi kan kombinere lekteren med nye moderne avlusningsløsninger, som Optilicer, Hydrolicer eller Thermolicer.

Les ogsåVil revolusjonere norsk oppdrett med milliardskip

Lekteren skal være utstyrt med propeller og skal kunne holde seg stabil ved lokaliteten uten å skade fortøyningen til anlegget. Mellom lokalitet til lokalitet blir det imidlertid nødvendig å taue lekteren. Fartøyet vil koste opp mot 400 millioner kroner, men Sæle mener det ikke er så ille i forhold til hva du får.

– Det er beregnet at det vil koste rundt 300-400 millioner kroner for en lekter, men når det er sagt, så har den en dobbelkapasitet, så det er billigere og mer effektivt, påpeker Sæle.

Selve arbeidet mot patentet begynte for to år siden, altså før regelverket for utviklingskonsesjoner var klart. Nå er patentene godkjent.

– Trengs flere verktøy

Sæle mener at det har blitt brukt for mye medikamentelle behandlinger og at det trengs flere verktøy i verktøykassen.

Med denne løsningen ønsker vi å forbedre fiskevelferden og få ned kjemikaliebruken. Vi vil hjelpe næringen et steg på veien. Vi er godt kjent med havbruksnæringen, og vært med på det meste, påpeker han.

– Vi var med på 90-tallet gjennom brønnbåtene. Nå så vi har satt oss ned for å se på avlusning, det er veldig bra at så mange jobber med det, legger gründeren til.

Sæle sier han videre at han er veldig entusiastisk og håper myndighetene ser dette.

– Jeg håper vi kan være bedre på fiskehelse, produsere mer effektivt, og at vi samtidig kan øke produksjonen.  Jeg så brennpunkt forrige uke, og det er ikke god reklame for næringen. Derfor sitter vi og jobber med våre gode samarbeidspartnere, sier han avslutningsvis.