Gå til innhold
Annonse

I oktober 2012 besluttet den norske regjeringen å bygge et nytt isgående forskningsfartøy. «Kronprins Haakon» som har en verdi på 1,4 milliarder kroner, er tegnet av Rolls-Royce Marine.

Annonse

Skipet som får Tromsø som hjemmehavn, eies formelt av Norsk Polarinstitutt på vegne av den norske stat, og driftes av Havforskningsinstituttet. Det er UiT Norges arktiske universitet som skal bruke skipet mest.

Skipet ble sjøsatt i Italia for vel et år siden (februar 2017). Det ble bygget i utlandet, ved det italienske verftet Fincantieri. I juni 2018 begynner det etter planen på ordinære, vitenskapelige tokt, 1,5 år etter planen. «Arven etter Nansen» er den store brukeren i 2018 med tre tokt.

Skipet har en rekkevidde på 15 000 nautiske mil (t/r Tromsø-Cape Town), det vil si at skipet kan seile i 65 døgn sammenhengende uten bunkring.

Startet det nye året i Bergen

Den 30. desember ankom skipet Bergen havn. Det har en bruttotonnasje på 9000 tonn, er 100 meter langt og 21 meter bredt. Hangaren i baugen har plass til to små/middels store helikoptre.  Den harlandingsplass for Kystvaktens helikoptre og Super Puma. Skipet er utstyrt med kompleks instrumentering til undersøkelse av marin økologi, morfologi og geologien i havbunnen. Isbryteren er kapabel til å gå gjennom istykkelse på 1 meter der den vil ha en marsjfart på 3,5 knop. Ordinær marsjfart blir på 15 knop. Det er utstyrt med høyteknologisk utstyr for å kunne gjøre en rekke forskjellige oppgaver.

Karl Robert Røttingen er kaptein om bord på det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon». Han så frem til å ta det som er blant verdens mest avanserte isgående forskningsfartøy i bruk, da Skipsrevyen traff ham om bord  i januar.

– Denne isbryteren skal dekke havområdene i nord og sør. Spesielt for denne båten er størrelsen til å være forskningsfartøy, og den avanserte teknologien, sier kaptein Røttingen.

Han opplyste om at fremdriftssystemet er dieselelektrisk, og at skipet rommer flere hovedmotorer fra Bergen Diesel. Den kan ha et mannskap på 16. I tillegg er det plass til to instrumentteknikere og 37 forskere.

Investering på 1,5 milliarder

Ved kailigge i Bergen i januar, var det flere som hadde viktige synspunkter å dele om fartøyet:

- Dette er en god dag for havnasjonen Norge. Dette skipet kommer til å gi oss ny kunnskap, og det kommer vi til å trenge i tillegg til at det også kan ha en beredskapsside når vi har skip av dette kaliberet som går i Arktis og Antarktis, sa daværende næringsminister Monika Mæland til Skipsrevyen.

- Når Norge investerer 1,5 milliarder i «Kronprins Haakon», viser det hvor stor betydning forskningsflåten har for norsk hav- og polarforskning, uttrykte Sissel Rogne, direktør for Havforskningsinstituttet.

Hoveddata:

  • Verft: Fincantieri
  • Eier: Norsk Polarinstitutt
  • Type: isgående forskningsfartøy
  • Design: Rolls-Royce Marine
  • Lengde: 100 meter
  • Bredde: 21 meter
  • Dypgang: 8,5 meter
  • Bruttotonnasje: 10 900 tonn
  • Bygget etter IMOs polarkode som en isbryter
  • Maksimum rekkevidde 15000 nautiske mil
  • Utholdenhet 65 døgn på marsjfart
  • 16 sjøfolk og 2 instrumentteknikere 37 forskere
  • Dieselelektrisk fremdrift
  • Dynamisk posisjonering
  • Rekkevidde: 15 000 nautiske mil (dvs. tur-retur Tromsø–Cape Town)
  • Kan gå 65 dager i marsjfart.
  • Rom til 55 personer fordelt på 38 lugarer. Tar 40 passasjerer.

Brukere:

  • 50 % UiT Norges arktiske universitet
  • 30 % Norsk Polarinstitutt
  • 20 % Havforskningsinstituttet (drift)
  • Erstatter NPs «Lance» og UiTs «Helmer Hanssen»

Isklasse:
Polar Class 3 (operasjon i 2-årig is) 
Kan gå i 3,5 knop i 1 meter tykk is med 20 cm snø på toppen (med 8 MW på propellene).

Ispåvirkningsmålesystem:
Brukes til å måle belastninger på skroget under isbryting for å få alarm dersom det brukes så mye maskinkraft at skroget kan bli deformert.

Forskningsfasiliteter:

  • 15 laboratorier
  • 3 containerlaboratorier
  • 4 kjølerom
  • 2 fryserom
  • Auditorium med plass til 50 personer

- Som mange har sagt er Norge til de grader en havnasjon. Flere hundretusener har jobben sin knyttet til havet på en eller annen måte. Vi er verdensledende på olje og gass, på maritim, og fisk og sjømat. Da er det jo helt avgjørende at vi også fremgår når vi skal skaffe nye muligheter og nye jobber knyttet til havet, og at vi gjør det på en bærekraftig og kunnskapsbasert måte. Det å investere i forskningsutstyr og i forskningsprosjekter er helt avgjørende for at vi skal gjøre dette på en god og bærekraftig måte, fortsatte Mæland.

Om bord er det 15 laboratorier, 4 kjølerom og 2 fryserom. Midt i fartøyet er det en moonpool, dvs. et åpent basseng slik at utstyr kan settes ned også i is eller dårlig vær.

«Kronprins Haakon» har isbryterklasse og skal dekke både eksisterende og nye behov for tilstedeværelse, overvåking og datainnsamling i islagte og åpne farvann til alle årstider.

Maskineri
Fremdriftssystemet er dieselelektrisk og levert av Rolls-Royce. Det består av 2 x 4100 ekW/720 rpm dieselgeneratorer, 2 x 2750 ekW/720 rpm, dieselgeneratorer, 1 x 1 MW LNG-drevet generatorsett
Propeller: 2x5 MW azimuth-propeller, 2 baugthrustere (900 og 1400 kW)

Utstrålt støy til vann:
Fartøyet er spesifisert i henhold til ICES 209 med hensyn til utstrålt støy til vann. Støykravet for frekvenser under 1 kHz er redusert ift. ICES 209 pga. støy fra gir i propellsystemene (Z-drives) som var kjent på forhånd.