Gå til innhold

Det har vært skrevet mye om denne fergen, både i forbindelse med kontraheringen og etter at fergen nå er levert fra Langsten Slip & Båtbyggeri AS. Overleveringen av fergen til Møre og Romsdal Fylkesbåtar AS fant sted 28. januar, og det var Brynhild B. Heen, mangeårig medarbeider i MRF-administrasjonen og styremedlem fra de tilsatte, som døpte fartøyet. «Glutra» er verftets byggenummer 181, Tangen Verft har bygget skroget og Kverndokk og Eldøy har hatt ansvaret for stål- og klassetegninger.

M/F «Glutra» er en teknologisk nyskapning i en relativt konvensjonell ham. Fergen er i prinsippet en standardferge, men bak det naturgassdrevne fremdriftssystemet ligger et omfattende utviklingsarbeid. Det betyr også at MF «Glutra» et av verdensmest miljøvennlige fartøyer når det gjelder utslipp til luft. For eksempel er NOXutslippet redusert med 90%. Av andre miljømessige særtrekk kan nevnes at fergen har komplett varmegjenvinningsanlegg, det er brukt bunnstoff uten giftige tungmetaller, alt utslipp til sjøen blir fullrenset og fergen er svært støysvak.

M/F «Glutra» er når dette leses i drift i ruten Sølsnes – Åfarnes. Satsingen på denne typen ferger er en politisk beslutning. Fergen ble kostnadsbergnet til ca. 13 millioner kroner, visstnok 30% mer enn en vanlig dieseldrevet ferge. Her må man ta med i betraktning at dette fergeprosjektet har vært unikt, utviklingskostnader er påløpt, og det er derfor ikke mulig å sammenligne byggekostnadene for gasselektrisk versus dieselmotorfremdrift før etter at det har vært bygget noen flere ferger av typen «Glutra». Drivstoffet til fergen skal komme fra Tjeldbergodden og må transporteres i spesielle tankbiler.

Det kan konstateres at prosjektet har vært kostbart, men dette må ses i en samfunnsøkonomisk sammenheng, – miljømessige gevinster opp mot store investeringer. Det skal derfor bli interessant å se hva myndighetene bestemmer seg for når detgjelder bygging av flere  gasselektrisk drevne ferger.

M/F «Glutra»
har en kapasitet på 96 pbe eller 8 vogntog og 42 pbe. Passasjerkapasiteten er på 300 med 150 sitteplasser. Fergen er klasset i DNV @1A1 Car Ferry B PWDK , E0, RPS og har følgende

Hoveddata:
Lengde o.a. .....................94,80 m
Lengde p.p. .....................74,00 m
Lengde bildekk...............85,20 m
Bredde p.sp.....................15,70 m
Dybde i riss.......................5,15 m
Dypgang KVL ..................3,85 m

DWT er 640 og servicefart er oppgitt til 12 knop.

Maskineri
Diesel Power AS på Spikkestad har levert gassmotorene til fergen, – fire motorer av typen Mitsubishi GS12R-PTK, hver på 676 kW ved 1500 o/min. som driver hver sin Siemens generator på 650 kW. Motorene er produsert av Mitsubishi Heavy Industries i Japan, og aggregatenemed styrings- og reguleringsutstyr er bygget opp av Diesel Power AS. Motorene er basert på Mitsubishis driftssikre dieselmotorer.

Det som gjør motorene velegnet til denne type drift med store lastevariasjoner innenfor korte tidsintervaller, er den unike forkammerteknikken. Sylindertoppene har et forkammer hvor 10% av gassen føres inn og antennes av en tennplugg på størrelse med de man finner i personbilmotorer. Eksplosjonen i forkammeret skyter ut i sylinderen og antenner hovedgassen. På denne måten sikres en god forbrenning under alle belastninger. I tillegg oppnås renere eksos da luftoverskuddet kan økes.

For å oppnå en mest mulig homogen blanding av gass/luft blir gassen tilført turboladeren hvor luft og gass blandes før den går gjennom ladeluftkjøleren og inn på sylindrene. Prøvekjøring av fergen har så langt vist at motorenes prestasjoner er langt bedre enn forventet. Ved siden av renere eksosutslipp har gassmotorene også fordeler som lavere støynivå og vedlikeholdskostnader enn dieselmotorer.

Ut fra resultater så langt kan ikke Diesel Power AS se noen grunner til ikke å bygge flere gasselektrisk drevne fartøyer i fremtiden. Hvis myndighetene virkelig mener noe med å redusere NOX-utslippene, er dette kanskje den beste og enkleste løsningen som finnes per idag.

Fergen har et gasstanksystem med to AGA CRYO tanker i rustfritt stål med bruttovolum på 32.000 liter med et nitrogen nøytralgassanlegg. Tankene er plassert under bildekket. Propellanlegget består av to Schottel Twin propeller STP 1010 á 1000 kW med et elektrohydraulisk styresystem Schottel SST 612 Dual, Copilot 2000. Siemens har levert et elektrisk fremdriftsanlegg som består av to kortsluttmotorer, hver på 1000 kW, to fremdriftstransformatorer, hver på 1300 kVA, og to frekvensomformere, hver på 1460 kVA. Disse er koblet til fire Siemens synkrongeneratorer, hver på 720 kVA. Mitsubishi har levert en hjelpemotor type 6D22T for bruk i havn med en Stamford generator på 195 kVA.

Pumpeutrustningen er fra Allweiler, kompressorene fra Sperre og kjelene fra Pyro. Separatorer er fra Alfa Laval, isolasjon står R&M Isolering for og tankpeileanlegget er fra Steinco. Fryse- og kjølemaskineri er levert av Teknotherm, og Johansen Maritime har levert ventilasjonsanlegget.

Brannslukkingsanlegget er et CO2 system fra Unitor. Solberg Scandinavian har levert komplett tungtskumsanlegg for bildekk, maskinrom og frekvensomformerrom. Et reservedels og vedlikeholdssystem, PreMaster, er levert av Premas AS.

Dekk/diverse
Hydraulikksystemene er levert av Odim Hydraulikk AS, mens verftet selv har forestått ramper etc. Brødr. Rogne AS har levert ankervinsj og Erling Haug AS anker og kjetting. Vinduer/lysventiler kommer fra Marine Aluminium. Branndører står Nor-Pro for og Libra-Plast for andre plastdører.

Redningsutstyret ombord er fra Koppernæs og består av tre Kopas MES-100 redningsflåter á 100 personer og en MOB-båt. Kopas MES tilfredsstiller kravene til tørrskodd evakuering og systemet er etter grundige tester godkjent av Sjøfartsdirektoratet. (Se forøvrig full beskrivelse i Skipsrevyen nr. 6/99).

Innredningspanler er Akerpanel fra Norac på skottene og Danacoustic himlinger. Baggerød har levert innredningsdører. De løse møblene er fra Fora form, mens Fiks Trevare har montert faste møbler. Interiørarkitekt har vært Holmøy Design. Jets Vacuum har levert toalettsystemer og Miele har levert vaskemaskiner, mens Termo Storkjøkken har levert bysseutrustningen. ABB Installasjon står for el. installasjonene med Siemens hovedtavle på 2 x 690 V og 2 x 230 V., samt et gassdeteksjon system.

Vest Sandblåsing har hatt sandblåsingsoppdraget, og fergen er oppmalt med malingssystemer fra International Maling.

Elektronikk
Alarm- og automasjonsanlegget er levert av Steinco, type Sea 300. De elektroniske installasjonene er utført av O. Øverland AS. Dette innbefatter Furuno FR-2135S og FR-2115 X-band radarer, Cassen & Plath magnetisk kompass, Anschütz St. 20 gyrokompass, Anschütz Pilotstar D autopilot, Simrad CP-30 GPS navigator, Simrad RS-5660D-GPS navigator, GMDSS A1radiostasjon, Sailor RT-2047VHF, Sailor RM-2042 DSC og bærbar Tron SP 9110 LN VHF.

Videre er det ombord FurunoNX-500 Navtex, Tron 40S Mk2, samt SART nødpeilesender, Benefon NMT og Phonecell GSM, samt bærbare UHF Motorola GP-900. Antenner er merke Comrod, batterier fra Sønnak og batterikasse fra Bruksplast.

Rederi
MRF hadde svak desembertrafikk, men 1999-trafikken var totalt sett som forventet. MRF sine ferger og passasjerbåter transporterte vel 4,8 millioner kjøretøyer og nær 6,2 millioner passasjerer (ekskl. bilfører) i 1999. Det er en økning i biltallet på 1,9% og i passasjertallet på 2,1%. Trafikkøkningen er størst for passasjerbåtrutene med 5,6%, selv om veksten også her har flatet ut de siste månedene.

Blant de større fergesambandene er det ruten Kristiansund – Bremsnes (+ 5,4% for kjøretøyer og + 6,5% for passasjerer) og ruten Halsa – Kanestraum (+ 4,6% for kjøretøyer og + 10,1 for passasjerer) som kan vise til den sterkeste økningen i 1999, mens ruten Hareid – Sulasund er det eneste av de store sambandene som har trafikknedgang (-1,9%). De fleste andre fergesambandene har en trafikkvekst som ikke ligger så langt unna årsveksten for fergerutene samlet sett.