Gå til innhold
Annonse
Annonse

Det første kystvaktskipet med hybrid fremdriftsmaskineri, K/V «BARENTSHAV», ble levert fra Myklebust Verft, Gursken (bygges i regi av Kleven Maritime) som byggenummer 48 til Remøy Management AS, Fosnavåg den 19. august 2009. Skipet ble døpt av finansminister Kristin Halvorsen under en seremoni i Fosnavåg. Deretter stod en visitt til Geiranger på programmet for de rundt hundre gjestene.

Forrige norskbygde kystvaktfartøy var K/V «Harstad» som ble bygget ved Søviknes Verft og overtatt 28. januar 2005. Den gangen var prisen rundt 135 millioner kroner – nå er den doblet. Kystvakten har også fått tilvekst med fem nybygg som ble bygget i Polen i tidsrommet oktober 2006 til desember 2007, nemlig «Nornen», «Farm», «Heimdal», «Njord» og «Tor». Og igjen figurerer Remøy Management (samt Remøy Shipping) som eier med 15 års leieavtale til Kystvakten. Disse fartøyene var adskillig rimeligere, ca. 60/70 millioner kroner, men var også av langt mer beskjeden størrelse. Hele ti av av i alt 14 kystvaktfartøyer administreres faktisk fra Fosnavåg.

K/V «BARENTSHAV»
Ytterligere to fartøyer er bestilt og vil få navnene «Sortland» og «Bergen». Den 6. mai ble forøvrig skroget til bnr. 49 K/V «Bergen» sjøsatt fra Severnav Shipyard i Romania. Fartøyene bygges etter VS 794 CGV design. Det heter seg at i utformingen av fartøystypen er det lagt stor vekt på Kystvaktens behov, og alle de oppgavene som Kystvakten skal utføre for andre etater, som Fiskeridirektoratet og Kystverket. Kystvakten har inngått 15 års innleie-avtale med Remøy Management
Skroget baseres på fiskefartøyet «Libas» (også designet av Vik-Sandvik) med tanke på at det skal møte lav motstand i sjøen, og dermed får man innsparinger på maskinkraften. Farten kan komme opp i hele 20 knop.
Planen er at det skal være ca. 20 personer ombord hvorav 12 menige soldater på førstegangstjeneste. K/V «BARENTSHAV» skal stasjoneres i Nord-Norge og inngår som et supplement til den statlige slepebåtberedskapen. Skroget er bygget ved Severnav Shipyard i Romania.

Tørke og høye stålpriser
Opprinnelig skulle fartøyet ver ferdig i mai 2008 til pris et sted mellom 250 og 300 millioner. I media har det vært skrevet om at prisen har steget betraktelig i løpet av perioden. Noe kan kanskje forklares med forsinkelser som blant annet skyldes lav vannstand ved skrogverftet ved Donau, samt stigende stålpriser i en viss periode. I alle fall kom Forsvarsdepartementet med bevilgning på ekstra 49 millioner for å få skipene operative. Om også verft og rederi har måttet yte noe i den forbindelse, vites ikke.

Miljøskipet
Med hybrid kraftproduksjon ombord blir det opplyst at utslippene av NOx gasser blir redusert med 90 prosent og CO2 med 24 prosent sammenlignet med konvensjonell drift. Maskineriet består av fire gassmotorer på totalt ca. 3200 kW, og i tillegg kommer en diesel hovedmotor 4000 kW. Det gir fartøyet slepekraft på 101 tonn. For mannskapet betyr gassdrift mindre støy ombord.
Kystvakten opplyser at ved LNG drift i 85% av tiden blir dieselforbruket redusert med 1230 tonn. Ved forbrenning av 1 tonn diesel slippes det ut 3,15 tonn CO2, mens i tilfellet LNG blir utslippene redusert (med de ca. 24%). Tilsvarende er utslippene av NOx 68 kg for 1 tonn diesel, og reduksjonen her blir ca. 90% ved bruk av LNG. Årlig reduksjon per skip beregnes til 930 tonn CO2 og 75 tonn NOx.
Fartøyet har tank for oppsamling av olje på ca. 1075 m3 og kan også drive brannslukking.

Kystvakten
Kystvakten er en del av Sjøforsvaret og er primær myndighetsutøver i norske jurisdiksjonsområder innenfor fiskerikontroll og samarbeider nært med fiskerimyndighetene for å sikre best mulig ressurskontroll. Videre har også Kystvakten lovfestede oppgaver innen suverenitetshevdelse, tolloppsyn, miljøoppsyn, redningsaksjoner, anløpskontroll samt en rekke andre oppgaver som er nærmere definert i Kystvaktloven.
Overvåking med fiske i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon (tilsvarende et samlet areal på seks ganger fastlands-Norge) – norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og vernesonen rundt Svalbard – har vært og er Kystvaktens viktigste og høyest prioriterte oppgave. Cirka 70 prosent av Kystvaktens ressurser anvendes på dette området. Kystvaktens øvrige oppgaver retter seg mot suverenitetshevdelse, søk- og redningsberedskap, ambulansetjeneste, assistanse til fiskeflåten mv.
De siste årene er det gjennomført i underkant av 3.000 inspeksjoner av norske og utenlandske fartøy per år. Over 60 prosent av inspeksjonene gjelder utenlandske fartøyer. I gjennomsnitt vil havgående fartøy som fisker i norske farvann ha besøk av Kystvakten tre til fire ganger i løpet av ett år når det gjelder trålere og en til to ganger årlig for den konvensjonelle delen av den havgående flåten.
Miljøvern går som en rød tråd gjennom Kystvaktens virksomhet og utgjør en viktig del av den kontroll og overvåkning som gjennomføres hver dag. Ved oljeforurensing bidrar Kystvakten på oppdrag fra Kystverket med opprydning av dette. I de tilfeller hvor det er mistanke om straffbare forhold vil Kystvakten foreta de innledende etterforskningsskritt ved bevissikring osv. med tanke på en fremtidig straffesak.
Foruten konkrete lovpålagte oppgaver bidrar Kystvakten også til forskning ved at det stilles fartøy til disposisjon for forskerteam eller bidrar med å samle data på vegne av forskningsmiljøene.
Kystvakten ledes av sjef Kystvakten som holder til i Oslo sammen med sin stab. Kystvaktens ansvarsområde deles mellom to skvadroner, Kystvaktskvadron Nord (KV Nord) og Kystvaktskvadron Sør (KV Sør). KV Nord som er stasjonert på Sortland, har ansvarsområde i Norskehavet, Barentshavet og indre farvann nord av 65 grader nord. KV Sør som er stasjonert på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen, har sitt ansvarsområde i Nordsjøen, Skagerak og det indre farvann sør for 65 grader.
Som allerede nevnt, disponerer Kystvakten flåte på 14 fartøyer, og i tillegg kommer seks Lynx helikoptre og to innleide sivile fly. Orion, Forsvarets overvåkningsfly, bidrar også med flygninger for Kystvakten.
Allerede ni dager etter dåpen var «BARENTSHAV» på sitt første offisielle oppdrag som gikk til Murmansk for besøk hos FSBs grensedirektorat for Murmansk fylke. Der fikk fartøyet selskap av det nyeste tilskuddet i den russiske kystvaktflåten, 3-måneder gamle «Sprut». Det var blitt annonsert i russiske medier at «Barentshav» var åpen for besøk fra lokalbefolkningen i Murmansk. I løpet av en tretimers periode hadde rundt 300 mennesker funnet veien ombord.

K/V «BARENTSHAV»
Hoveddata:

Lengde o.a. 93,00 m
Lengde b.p.p.
82,40 m
Største bredde 16,60 m
Dybde i riss 8,60 m
GT
4025
Dw
ca. 2.100 t
Bollard pull
101 t
IMO nr.
9389356

Tankkapasiteter: 614 m3 brennolje, 234 m3 LNG, 362 m3 ferskvann, 642 m3 vannballast og oilrec 1075 m3. Nybygget er klasset i DNV ✠1A1, Ice C, Tug, E0, Fi-Fi I, Oil recovery, Clean, Dynpos AUT, Gas fuelled.

Maskineri
Fremdriftsanlegget består av en konvensjonell CP propeller i dyse type Kamewa Ulstein XF5-102/HE som kan drives enten mekanisk fra hovedmotoren type Bergen B32:40L8P på 4000 kW, eller gasselektrisk av en PTI el-motor som blir drevet av fire generatorsett fra Mitsubishi, 3 x GS16R hver på 865 kW og en GS12R på 642 kW, eller en hybrid konfigurasjon med begge systemer aktive samtidig. Reduksjonsgear er type Kamewa Ulstein 3000 AGHC-KSG-56. LNG systemet er levert av Cryo AB.
Farten er oppgitt til ca. 15,5 knop basis gassdrift, ca. 18 knop mekanisk eller ca. 20 knop basis hybrid.
Havne- og nødaggregatene er også Mitsubishi leveranser, det første type DPMG 124-50 6D16P på 400 kW og det andre type DPMG 505-6056A3 MPTA på 104 kW. Generatorene her er fra SES, og akselgenerator er av Marelli fabrikat.
Styremaskineri er type Tenfjord, og joystick type Poscon. Manøvreringsegenskapene forbedres ved hjelp av to Kamewa Ulstein TT1850 thrustere hver på 736 kW og en Ulstein Aquamaster Azimuth UL1201CP på 1880 kW.
Sperre har levert kompressorer og Westfalia og RWO separatorer. Pumpeutrustningen kommer fra Allweiler, mens Kulde Partner har levert proviant kjøl-/frysemaskineri. Ventilasjonssystemet er en leveranse fra Aeron, og kjelutrustning er fra Pyro. Ahlsell Norge har supplert ventiler, og isoleringsarbeidene er utført av INCON.
Til brannslukking har fartøyet vanntåkeanlegg og punktslukkingssystem, levert av Autronica Fire and Security.

Dekk
Dekksmaskineriet er en Rolls-Royce leveranse type Rauma Brattvaag, og Odim har levert Heila kraner. Fartøyet har en 8t/6m og en 3,5t/17,3m dekkskran, samt en proviant kran. Fi-Fi 1 systemet er fra Fire Fighting Systems AS med pumpekapasitet på 2800 m3/time.
Bohamet har hatt leveransen av vinduer og lysventiler, og viskere er fra O.S. Solhaug. Marine Aluminium har stått for landganger og fallrep, og ankerutrustningen kommer fra Sotra Marine Produkter. Libra Plast har levert GRP dører og branndører, mens utvendige skyvedører er fra IMS. Pla-NY AS har levert presenninger.
Redningsutstyret inneholder to bordingsbåter fra Maritime Partner type Sjøbjørn 25 og RFD redningsflåter, levert av Brude Safety. Malingssystemene som er anvendt, er fra Jotun, og overflatearbeidet er utført av Norblast.

Diverse
K/V «BARENTSHAV» er innredet for totalt 40 personer, og er utrustet med blant annet konferanserom, gym, hospital, dagrom, messe, kontorer inkudert et for krypto, operasjonsrom, redningsrom og lagerlokaler. Innredningsarbeidene er utført av Norla Marine med blant annet møbler fra VAD og Rovde Møbelfabrikk og Contech paneler på innvendige skott. Styrehusstoler er fra NorSap. Komplett Beha bysseutstyr kommer fra Mare Safety, og vacuum toalettsystemet er en Jets leveranse.
Hareid Elektriske Teknikk har utført de elektriske installasjonene ombord, og den elektroniske utrustningen er en leveranse fra Emil Langva. Rolls-Royce har levert DP systemet, mens overvåkningsanlegget er fra Kongsberg Maritime.

Myklebust Verft AS skal levere bnr. 49 og 52, som er de neste kystvaktskipene, til Remøy Management i desember 2009 og april/mai 2010. Tre Siem Offshore nybygg står på programmet med levering i høst av bnr. 55 og bnr. 56, samt bnr. 57 som skal være klar i mars 2010.