Kystfiskefartøy under levering på Røst. Foto: Jahn Petter Johnsen.

Vil utvide datainnsamlingen fra den minste flåten

Fiskeridirektoratet foreslår å utvide datainnsamlingen fra fiskeflåten. Formålet er å samle inn bedre posisjons- og aktivitetsdata fra den minste fiskeflåten, men forslaget inneholder også noen forslag til endringer i dagens rapportering for fartøy over 15 meter.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Fiskeridirektoratet mener at dataene fra flåten under 15 meter vil gi økt kunnskap bestander langs kysten som det i dag er lite data om, og gi bedre forvaltning av disse bestandene. Spesielt gjelder dette for de stasjonære bestandene. Kunnskapen vil blant annet sette forvaltningen i stand til å oppdage faresignaler på et tidligere tidspunkt.

Posisjons- og innsatsdataene vil ha stor nytteverdi for den marine arealforvaltningen og i næringens eget arbeid med å oppfylle krav i ulike sertifiseringsordninger. Krav til posisjons- og aktivitetsdata er foreslått innført trinnvis og Fiskeridirektoratet foreslår å starte med fiskefartøy mellom 13 og 15 meter og at disse skal ha slik sporing på plass innen 1. januar 2022.

Utvidelsen er også et nødvendig skritt mot en bedre ressurskontroll. Uten rapportering har kontrollmyndighetene begrenset mulighet til å følge med på fiskeriene som utøves av de minste fartøyene.

Fiskeridirektoratet foreslår at det velges rapporteringsløsninger basert på tilgjengelig teknologi, slik at datainnsamlingen kan starte relativt raskt. Dette er i tråd med Fiskerikontrollutvalgets anbefaling om å innføre elektronisk rapportering fra den minste flåten snarest mulig.

Fangst- og aktivitetsdata

Fartøy over 15 meter rapporterer allerede fangst- og aktivitetsdata elektronisk til Fiskeridirektoratet (ERS), og vi foreslår å utvide den eksisterende rapporteringsløsningen til også å gjelde for fartøy under 15 meter. I dette ligger det at alle fartøy skal rapportere avgang fra havn, fangstoperasjoner og melding om havneanløp.

Det foreslås også å inkludere noen nye elementer i ERS-meldingene. Blant annet foreslås det at landingstidspunktet skal rapporteres i eksisterende melding om havneanløp. Dette er et tiltak for en mer effektiv kontroll, og er en del av en første oppfølging av fiskerikontrollutvalgets forslag.

ERS-systemet er satt opp for toveis kommunikasjon. Dette åpner muligheten for Havforskningsinstituttet til å bestille mer utfyllende kunnskap fra et utvalg fra flåten. Denne funksjonaliteten er til dels tatt i bruk i dag ved dagens «fangstprøvelotteri», der Havforskningsinstituttet bestiller fangstprøver basert på robuste statistiske metoder. Med en utvidelse til å gjelde alle fiskefartøy kan Havforskningsinstituttet spisse ressursforskningen spesielt for de kystnære bestandene vi har liten kunnskap om. Dette vil blant annet også kunne dekke behovet for etterspurt forsknings/overvåkningsfiske.

Posisjonsdata

Høringsdokumentet presenterer tre alternativer for posisjonsrapportering. Det første alternativet tar utgangspunkt i dagens rapporteringsopplegg for fartøy over 15 meter (VMS), og vi foreslår å utvide kravet til å gjelde for alle fiskefartøy. Mange fartøyeiere har allerede installert AIS ombord av sikkerhetsmessige årsaker, og alternativ to innebærer at posisjonsrapporteringen gjøres ved hjelp av AIS-utstyr. Det tredje alternativet er en utvidelse av ERS-systemet til også å sende posisjonsdata.

Det er gjort en omfattende gjennomgang av dagens elektroniske rapporteringsløsningen, og basert på denne gjennomgangen ser vi det også som naturlig å foreslå noen endringer for fartøy over 15 meter.

Det er viktig å sikre at de dataene vi samler inn er av god kvalitet, slik at de kan dekke flere forvaltningsbehov. Dette forslaget til utvidet rapportering fra hele fiskeflåten vil kunne erstatte enkelte av dagens rapporteringsplikter, blant annet vil kystfiskeappen kunne fases ut.