Gå til innhold
Annonse

Selv om Einar Johan Vallestad og Per Magne Hansen har mye å gjøre som pensjonister setter de pris på fortsatt å ha en fot innenfor arbeidslivet. 

Annonse

– Så lenge helsa holder er det kjekt å  fortsatt ha en fot innenfor arbeidsplassen man har jobbet på i såpass mange år, påpeker Vallestad, som er pensjonist på fjerde året etter 30 år på sjøen for Kartverket.

Makker Per Magne Hansen med hele 42 år bak seg i Kartverket har ikke vært pensjonist noe lenger enn et halvår, men har likevel allerede vært innom som vikar to ganger. – Det er jo litt spesielt arbeid vi driver med, så de kan jo ikke bare sette inn hvem som helst, påpeker Vallestad. 

Nøkkelinformasjon MB «Anda»

  • Bygget: 2013, Swede Ship Marine AB. Byggenr. N477
  • Byggemateriale: Aluminium
  • Lengde: 11,15 meter
  • Bredde: 3,5 meter
  • Dypgående: 0,8 meter
  • Besetning: 3
  • Marsjfart: 22–25 knop
  • Vekt: 12,5 tonn
  • Motorer: 2 stk. Iveco 350 HP
  • Framdrift: 2 stk. vannjetter, Ultrajet 340 HT
  • Gir: 2 stk. ZF 280
  • Ekkolodd: EM2040
  • Attitydesensorsystem: Seapath 330+ og MRU 5+
  • Skjermer: 5 stk. Hatteland HighBright Bonded
  • Generator: Cummins Onan 4Kva
  • Anker og vinsj: Engbo

Båtern er bygget i henhold til nordisk båtstandard, og er isforsterket

Kartverket har i dag ett større fartøy, MS «Hydrograf» som brukes til losji og prosessering av måledataene. Hver sommer er «Hydrograf» på Svalbard, med seg har den de to små målefartøyene «Lomvi» og «Havelle» som er identiske med «Anda» som brukes til ulike oppdrag langs hele kysten. Fartøyene bemannes av totalt 24 sjøfolk. – I vår glansdager på 80-tallet var vi over 100 stykker på sjøen for Kartverket, minnes Hansen. 

Fra vinkelspeil til GPS

Hansen og Vallestad har vært vitne til en rivende utvikling innen sjømåling og navigasjon. – Et høydepunkt i arbeidslivet må være da vi fikk GPS, det gjorde hverdagen vår mye enklere, sier Vallestad som har vært med siden sekskantens dager. – Jeg husker også vi hadde noe som het vinkelspeil, skyter Hansen inn fra førersetet. 

Vallestad forteller videre at det også har vært store utviklinger på ekkoloddet. – Men der tror jeg vi bare er på et punkt midt i utviklingen, der kan det se helt annerledes ut om 25 år. 

Nøyaktighet i fokus

Når Skipsrevyen er med de to rutinerte sjømålerne skal det måles dybde på et felt utenfor Ågotnes på oppdrag for Kystverket. – Hver dybde skal ha en nøyaktighet på minimum to meter, men vi er jo mye bedre enn det da, understreker Vallestad.

Målingen begynner med å ta en lydprofil, Vallestad opplyser at lydhastigheten i vannet nemlig er den største feilkilden under målingene. Deretter scannes havbunnen under «Anda» møysommelig, med 300 prosent overlapp for å tette eventuelle hull i datamaterialet.

Når alle dagens målinger er unnagjort, tas dataene ut på en usb og overleveres til en hydrograf som sitter igjen på hotellet. Hydrografens oppgave blir deretter å prosessere alle dataene «Anda» har samlet inn. – Det er en mer tidkrevende jobb enn selve målingen, påpeker Vallestad.

Når det første feltet er ferdigmålt bestemmer duoen at været er for dårlig til å ta neste felt, det de er nemlig avhengig av godt vær for å få gode målinger. Blir det for mange feil må målingene gjøres på nytt. – Det er meldt kuling senere i dag og i morgen, men på søndag blir det fint vær, så da kan vi ta det. Så vi holder nok tidsplanen og setter kursen mot Haugseund på mandag, avslutter en væroptimistisk Vallestad. 

Annonse