Michelle Williams sto på bro fra Harstad til Bergen for en forfremmelse, nå mener hun flere bedrifter må gjøre ord til handling i rekruttering av gode, kvinnelige ledere.

Sto på bro fra Harstad til Bergen

Likestillingen har kommet langt i norsk næringsliv, men mangelen på kvinnelige rollemodeller stopper mange maritime kvinner på mellomledernivå. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Likestilling er lovfestet gjennom likestillings og diskrimineringsloven, og handler om likeverd, like muligheter, tilgjengelighet og tilrettelegging, innledet Claus Jervell, rådgiver   i samfunnsavdelingen for Likestillings- og diskrimineringsombudet, panelet foran Bergen Studentersamfund.

Både han, og med-pannelistene Line Andersen, administrasjonsansvarlig og prosjektleder i Maritime Bergen og Michelle Williams, administrerende direktør i Grieg Logistics var enige om at likestillingen mellom kjønnene har kommet langt i Norge, men at det fortsatt er godt stykke igjen.

- Det ser bra ut på papiret, men det er ikke alle som klarer å ”walk the talk”, sier Williams. Hun påpeker at selv om hun alltid har fått anerkjennelsene når jobben vel er gjort, så opplever hun at overordnede skal være greie og gi kvinner en mulighet de skal være takknemlige for, og må bevise at de håndterer, mens menn forfremmes fordi lederen allerede ved de kan.

Line Andersen fra Maritime Bergen, Claus Jervell fra Diskrimineringsombudet og Michelle Williams fra Grieg Logistics samlet seg foran Bergen Studentersamfunn.

Williams, med bakgrunn fra forsvaret, bruker seg selv som eksempel. – Det var tid for forfremmelse til vaktsjef for meg og en mannlig kollega. Det var hans tur først, og skipssjefen ba ham kjøre rundt Askøy i mørket. Noen uker senere var det min tur, jeg skulle bevise hva jeg kunne på strekningen Harstad – Bergen. Det er jo ikke riktig, men jeg bet tenna sammen og stod på bro fra Harstad til Bergen, og ble forfremmet.

Også Andersen har hovedsakelig hatt mannsdominerte jobber, hun opplever at det ofte er vanskelig å oppnå øyekontakt, og at hun blir oversett som eneste kvinne i rommet. – Jeg vet ikke om det er ubevisst eller en hersketeknikk, eller fordi jeg ikke har en ledertittel på visittkortet mitt.

Etter endt debatt forteller Williams til Skipsrevyen at Grieg  har likestilling som en del av ryggmarkskulturen, noe som blant annet omfatter at ledelsen krever kvinnelige kandidater i rekrutteringsprosesser. – Jeg har ikke vært borti et selskap i min karriere hvor det er så mange damer. Og så mange dyktige damer.

-Opplever du at Grieg skiller seg ut? 

- Jeg opplever at Grieg skiller seg ut ja, på mange områder, men også der. Det er kjennsgjerning at det er bedrift med god kjønnsbalanse og fokus på å få dyktige kvinner opp og frem, sier Williams til Skipsrevyen. 

Jervell påpeker at det er færre kvinner i lederstillinger i næringslivet enerelt, og mener at det er lett å gå i fella og rekruttere mennesker som er like seg selv, da vet man hva man får, det føles tryggere, men at karriereløpet for menn og kvinner også må utvides.

- Slik det er i dag skal alt i karrieren skje i fasen du er småbarnsforelder, og da mister ofte kvinner mange muligheter. Begge kjønn må få muligheten til å være gode foreldre og gode arbeidstakere. Menn må få mulighet til å ta fedrekvoten av permisjonen, og kvinner må få muligheter oppover karrierestigen selv om hun er fraværende en periode, sier Jervell.

Panelet som hadde samlet seg foran studentene i Bergen har likevel tro på at vi sakte, men sikkert, er i ferd med å se endringer i arbeidslivet. – Hadde vi skiftet ut alle ledere over 50 med dere som sitter her i dag hadde vi hatt en helt annerledes kultur i arbeidslivet, mente Williams. 

Birgitte Liodden skal bruke store deler av sitt 2018 på å fremme kvinner i maritim næring

Mangel på kvinnelige rollemodeller

Utover de biologiske forskjellene opplever ulike aktører innenfor maritim næring at mange kvinner på vei ut i arbeidslivet ikke kjenner til mulighetene som finnes for dem innenfor shipping. 

En av Andersens viktigste oppgaver i Maritime Bergen er arrangementer rettet mot studenter, blant annet det årlige arrangementet Kvinner i kuling hvor kvinnelige studenter får møte kvinnelige ledere fra maritim sektor.

- Det er få kvinner i maritim næring, og de har gjerne lavere stillinger. Mange jenter er ikke klar over at det finnes muligheter for dem innenfor maritim sektor, men når de får møte damer som Michelle på vårt arrangement ser de at de finnes jobber også for dem, og de får treffe gode rollemodeller.

Også Bjørg Ekornrud, styreleder for WISTA i Norge mener mange kvinner stopper på mellomledernivå fordi de mangler kvinnelige rollemodeller å se opp til.  - Siden 2012 har WISTA samarbeidet med Youngship i Oslo og Bergen om en mentorordning, som vi opplever har bidratt til at flere kvinner begynner å søke seg popover, sier Ekornrud.  

Hvert år deler WISTA Norge ut en pris til  en bedrift som jobber med å fremme verdiene WISTA star for. - Vi har alltid hatt gode kandidater til WISTA-prisen, både yngre og eldre, men vi skulle gjerne hatt enda flere å velge i det er helt klart, sier Ekornrud, og legger til: - Vi har hatt noen mannlige kandidater, men enn så lenge er det kvinner som har stukket av med prisen i Norge.

Den internasjonale prisen Personality of the Year derimot, har også menn vunnet.

Likestillingsklynge? 

Birgit Liodden, som nylig forlot sin stilling i Nor-Shipping, skal bruke store deler av sitt 2018 på å fremme kvinner i maritim næring og jobbe med WISTAs internasjonale konferanse som i år skal holdes i Tromsø. Hun opplever at bare de siste par årene har det vært en stor forbedring når det gjelder antall kvinner i tunge, operasjonelle og ledende stillinger.

- Gamle fordommer om at dette ikke er en spennende karrierevei er utradert og flere kvinner vil inn. Men det er fortsatt mange ubevisste holdninger som må jobbes med. Det rekrutters for eksempel mye gjennom nettverk, og det er lett å anbefalle videre en som er lik seg selv.

Liodden mener selskaper blant annet kan se på hvordan de utformer stillingstekster, og være flinkere til å dele best practice med hverandre.

- Se på miljøteknologi for eksempel, der samarbeider vi i klynger. Bransjen må ta et felles eierskap også når det gjelder likestilling, gå sammen og løse floka i en klynge, det er bare en annen type innovasjon.