Sterk vekst i NIS
Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) styrker sin posisjon og har nå passert 700 skip. Registeret har ikke stått så sterkt siden 2003.
– Dette betyr at Norge blant annet styrker sin posisjon i det internasjonale maritime arbeidet, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad.
NIS ble opprettet som et resultat av skipsfartskrisen på 70-80 tallet, og viste raskt å være et riktig grep for Norge. Skipene kom hjem igjen, og flåten økte raskt. Flåten opplevde deretter både opp- og nedturer, i takt med politiske beslutninger og gjeldende rammevilkår. I 2014 startet oppgangen i igjen, som nå har resultert i 700 skip.
– Den økningen vi har sett de siste årene har vært formidabel. Foruten endringer i rammevilkår, har direktoratet jobbet mye med servicenivået. NIS-registeret er konkurranseutsatt, og vårt mål er at det norske flagg er redernes første ønske for deres skip, og at Sjøfartsdirektoratet oppleves som den foretrukne maritime administrasjon og samarbeidspartner, sier Elisabeth Hvaal Lingaas, avdelingsdirektør for skipsregistrene.
Økningen i flåten gir Norge en tyngre stemme i de viktige internasjonale fora hvor rammevilkår for skipsfarten legges. Et sterkt norsk flagg er kjernen i den norske maritime klyngen.
– Historien viser at når skipene kommer hjem, følger også eierselskapet etter. Når rederiene først er etablert i Norge velger de ofte også norske underleverandører til sine skip, sier Alvestad og påpeker videre:
– Selv om en kan forstå at noen er kritiske til NIS er registeret med på å sikre norske arbeidsplasser, og gir i tillegg gode muligheter for kadett- og lærlingplasser om bord på norske skip. Det er viktig kompetanse for den norske maritime klyngen. At stadig flere rederier velger å flagge tilbake til Norge er et utrykk for at de ønsker vår kompetanse, den tryggheten en tilknytning til Norge gir samt den store teknologiske utviklingen som skjer i Norge nå.
