Containerskip i Stad skipstunnel.

Stad skipstunnel og NTP 2018-2029

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Stad skipstunnel ligger inne i grunnlagsdokumentet for Nasjonal Transportplan 2018-2029, som etatene Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Kystverket la frem i går. Tunnelen ligger i kategorien «høy ramme», som er prosjekt som faginstansene mener bør gjennomføres hvis pengebruken øker med 30 prosent fra dagens nivå. Les her hva skribent i Skipsrevyen og maritim samfunnsdebattant Ottar J. Aare og nylig publiserte på www.skipsrevyen.no.

Bakgrunnen for skipstunnelens «posisjon» er den eksterne kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen (KS1) som ble utarbeidet av Holte Consulting og Pöyry for Fiskeri- og kystdepartementet og Finansdepartementet i 2012, og som konkluderte med at Stad skipstunnel hadde en negativ samfunnsøkonomisk nytte på 960 millioner kroner.

I hovedkonklusjonen til KS1-rapporten står det skrevet følgende: "(... ) netto nytte av Stad skipstunnel er større en det som fremkommer av KVU’ en. Beregnet netto nytte på det foreliggende grunnlaget er -910 mill. kr. for stor tunnel ( ...). Disse verdiene må vurderes sammen med de ikke-prissatte effektene og de påpekte usikkerhetsfaktorene ( ... ). Dersom prosjektet skal gjennomføres, må de nyttevirkningene vi ikke har verdsatt vurderes å ha en samlet verdi større enn om lag 55 mill. kr. per år for stor tunnel (....)".

Her er altså konklusjonen at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet er avhengig av størrelsen på de fremdeles ikke-prissatte virkningene. KS1 påpeker at man har utelatt å tallfeste en del viktige nytteeffekter av tunnelen, og at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet er avhengig av størrelsen på de fremdeles ikke-prissatte nytteeffektene. Dette dreier seg blant annet om viktige nytteeffekter som verdien av overført trafikk fra vei til sjø, mindre kostnader og reduserte tap for fiskeri- og havbruksnæringen, trygghet for sjøfarende, økt turisme og næringseffekter som følge av bedre kommunikasjon.

KS1 påpekte at disse effektene måtte vurderes til høyere enn 55 millioner kroner årlig for at prosjektet skulle være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Siden KS1 er så ufullstendig og har åpenbare mangler, så får SINTEF Bedriftsutvikling i oppdrag å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse våren 2012, og ser da nærmere på de store samfunnsøkonomiske gevinstene (ikke-prissatte nytteeffektene) av Stad skipstunnel, som er pekt på, men ikke tallfestet i KS1:

* Antall fartøyspasseringer per år og reduserte ventetider (Årlig tilleggsverdi: 10-15 mill.)

* Mer gods fra veg til sjø, reduserte drivstoffkostnader (10-11 mill.)

* Redusert trafikk med vogntog på land, reduksjon av vogntogsulykker (10-17 mill.)

* Samfunnsmessig kostnad av forlis, type MS Midnatsol 2003 (ca. 9 mill.)

* Økt turisme (ikke verdsatt)

* Økt småbåtturisme (2,7-4,4 mill.)

* Positive effekter for fiskerinæringen, kvalitetsforringelse og verditap i dårlig vær (30-40 mill.)

*Tapte inntekter i oppdrettsnæringen (Marine Harvest alene ca. 2 mill.)

Totalt ca. 75 - 100 millioner årlig.

Notatet konkluderer med at disse ikke-prissatte virkningene har en årlig positiv nytte på 75-100 mill. kroner, altså langt mer enn det KS1 konkluderer med er terskelen for positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet (55 millioner kroner årlig).

SINTEF Bedriftsutvikling konkluderer dermed med at det er «overveiende sannsynlig at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk netto nytte, og at den minimum ligger i området 0,5-1 milliard kroner».

Prosjektgruppa for Stad skipstunnel fikk overlevert SINTEF-rapporten til daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og finansminister Sigbjørn Johnsen 13. juni 2012, og er overbevist om at det var et avgjørende innspill til ny Nasjonal transportplan i 2014, hvor Stad skipstunnel kom inn i siste 6-års periode med 1 milliard kroner (f.o.m. 2018).

Men flere positive nytteeffekter er fremdeles ikke prissatt, sånn som f.eks. arbeidsmarked og sysselsetting, turisme, trygghet og komfort.

I fagmiljøet er en enige om at beregning av samlet samfunnsøkonomisk nytte er en øvelse med stor usikkerhet spesielt grunnet de såkalte ikke-prissatte virkningene. Når det gjelder prosjektet Stad skipstunnel så er det i flere omganger gjort beregninger og anslag av disse, og konklusjonen er klar: Det synes overveiende sannsynlig at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk netto nytte.

Kystverket bekrefter at de vurderer å gjøre nye vurderinger av den samfunnsøkonomiske nytten av tunnelen. Kystverket jobber videre med skipstunnelen og det var en viktig milepæl for prosjektet når Samferdselsdepartementet sendte bestilling på forprosjekt, reguleringsplan og konsekvensutredning (KU) til Kystverket 18. februar 2015.

Det var oppstartmøte for reguleringsplanen mellom Kystverket, Asplan Viak og Selje kommune 26. januar 2016. Planframlegget vil være klart til behandling i planutvalget (formannskapet) i januar 2017. Arbeidet med forprosjektet og reguleringsplanen går parallelt. Kystverket inngikk nylig kontrakt med Norconsult og Dr. tech. Olav Olsen AS for utarbeiding av tekniske forprosjekt for Stad skipstunnel. Arbeidet startet i februar og skal avsluttes i oktober 2016. Forprosjektet skal fullføres vinteren 2017, og skal deretter gjennom ekstern kvalitetssikring fase 2 (KS2). KS2 tar vanligvis ca. 0,5-1 år. Når KS2 foreligger, kan det legges frem en beslutningssak for Stortinget.

Nå begynner den politiske prosessen frem mot rullering av Nasjonal transportplan våren 2017. Alle de politiske partiene på Stortinget har sagt at de vil bygge Stad skipstunnel, og vi forventer at de vil holde sine løfter ved rullering av Nasjonal Transportplan i 2017.

Som for prosjekter over 750 mill. kr så følger også Stad skipstunnel KS-regime mht utredning og kvalitetssikring av dette.

Stad skipstunnel - en kritisk gjennomgang SINTEF Bedriftsutvikling 2011

Av Randi Paulsen Humborstad,Prosjektleder for Stad skipstunnel, E-post: randi@nordfjordvekst.no, mobil: 977 57 394