Kystverket startet sitt arbeid straks meldingen om «Helge Ingstad» ulykken kom inn

Slik handlet Kystverket etter «Helge Ingstad» ulykken

- Ulykker, og kollisjoner til sjøs har skjedd før og vil skje igjen. Det sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket. Slik jobbet de etter at KNM «Helge Ingstad»​ kolliderte utenfor Bergen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I 2018 var det rundt 600 hendelser med akutt forurensing, olje eller kjemikalieutslipp langs kysten. Rundt 110 av disse var fartøyhendelser. I romjulen måtte Kystverket håndtere to hendelser samtidig. KNM «Helge Ingstad» utenfor Bergen, og «Northguider» som grunnstøtte ved Svalbard.

- Vår rolle som forurensningsmyndighet er knyttet til akutt forurensing og til skipsvrak og håndtering av det. Vi ivaretar statens beredskapsansvar relatert til dette. Det har vi gjort gjennom å etablere en nasjonal beredskapsplan, forteller Ly.

Startet arbeidet umiddelbart

I forbindelse med ulykken med KNM «Helge Ingstad» måtte Kystverket etablere dialog og kontakt med en rekke offentlige myndigheter og etater.

Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly Foto: Helge Martin Markussen

- Det er for å etablere en samvirkeorganisasjon som er forberedt gjennom planverket og det vi har gjort på forhånd, sier Ly.

Da meldingen om ulykken kom inn til Kystverket 8. november 2018 bygget de straks opp en aksjonsorganisasjon, hvor de hadde tett dialog med forsvaret og andre aktører i området.

- Som forurensningsmyndighet så iverksatte vi alle de nødvendige tiltakene for å redusere de skadevirkningene som kommer, samt påse at faren for ytterligere utslipp reduseres.

Allerede på det tidspunktet ble forsvaret gitt et pålegg om å hindre forurensningen, og fjerne havaristen. Samtidig hadde partene en dialog om å etablere en statlig oljevernaksjon som startet fra ettermiddagen 8. november.

- Det betyr i praksis at vi går inn og leder alle de beredskapsmessige tiltakene knyttet til oljevern. Det er fortsatt forsvaret som er ansvarlig for hendelsen og alle kostnadene, sier Ly.

Store ressurser

Kystverket mobiliserte ganske mange ressurser for å forhindre mer forurensing og samle opp det som er mulig å samle opp fra «Helge Ingstad» . Kystvaktskipet «Tor» ble brukt en lang periode med folk fra Kystverket om bord, i tillegg sitt eget fartøy OV «Utvær».

- Utover dette ble det brukt fly, droner og andre fartøy i kystnær beredskap. I tillegg hadde vi interkommunalt utvalg mot akutt forurensning som ble mobilisert. Deres rolle var å drive opprydding og skjerming av forurensing av det som måtte komme på land, forteller Ly.

Kystverket var tidlig på plass etter ulykken

Kystverket vil krever forsvaret for de kostnadene de, og kommunene, har hatt i forbindelse operasjonen. Så langt er det kommet opp i rundt 55 millioner kroner, som kommer i tillegg til selve redningsoperasjonen.

- Vi vet ikke hvor mye som er sluppet ut fra havaristen, forteller Ly. - Vi vet hvor mye som var om bord, hvor mye vi har samlet opp og hvor mye vi har pumpet ut skipet. Men vi vet ikke hva som er igjen om bord. Det er et av usikkerhetsmomentene vi har, sier han.

Ikke oppe før påske

Tidligere i februar fortalte forsvaret at hevingen av havaristen ville starte så snart være tillater det. Ifølge Teknisk Ukeblad kan det drøye helt til påske.

– Jeg er ikke helt ferdig med analysen, men ut fra min erfaring med området er ikke sjansene for et slikt værvindu fryktelig store på denne tiden av året, sier meteorolog Roar Hansen i Storm Geo til nettstedet.

KNM «Helge Ingstad»

  • Klasse Fridtjof Nansen-klassen
  • Verft Navantia, Ferrol Spania
  • Lengde 134 m
  • Bredde 16,8 m
  • Dypgang 7,6 m
  • Framdrift 2 × BAZAN BRAVO 12V 4,5 MW dieselmotorer, 1 × GE LM2500 21,5 MW gassturbin
  • Hastighet 26+ knop
  • Bestilt 23. juni 2000
  • Kjølstrekking 28. april 2006
  • Sjøsatt 23. november 2007
  • Forliste 8. november 2018

Dette bekrefter også beredskapsdirektøren i Kystverket.

- Vi forventer venteperioder knyttet til de værforutsetningene som ligger. I tillegg må vi ta høyde for at det kan komme uforutsette hendelser. Vår primære fokus nå er den gjenværende oljen som er om bord i havaristen og at det ikke kommer ut i miljøet i forbindelse med bergingsoperasjonene. Det er vi i dialog med forsvaret om, sier Ly.

Han understreker at Kystverket ikke vil tillate at fartøyet slepes fra der det ligger nå, så lenge det er lekkasjer av betydning av olje til sjø.

- Det er flere sårbare områder på vei til Haakonsvern. Blant annet Herdlaflaket. Vi har derfor satt krav til at det skal etableres en beredskap når slepet kommer til Haakonsvern, avslutter Ly.