Skipet som gikk på land, med ære

Ms «Finnmarken» ble bygget i Tyskland i 1956. Bygget var nummer 788 ved Werft Blohm & Voss i Hamburg. Det tradisjonsrike verftet som i dag eies av Thyssenkrupp. MS «Nordstjernen» og MS «Ragnvald Jarl» ble også bygget ved verftet samme år.

I tillegg sto de også for byggingen av krigsskipet «Bismarck», som sto ferdig i 1940.

Tonnasjen hennes var 2.189 bruttoregistertonn, 1.090 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 659 dødvekttonn. Hovedmotoren var en 10-sylindret MAN på 2960 bhk som gav en fart på drøyt 16 knop.

«Finnmarken» var det niende nybyggede hurtigruteskipet etter krigen, og hun er utseendemessig svært likt sitt søsterskip MS «Ragnvald Jarl».

Uflaks

I februar 1956 ble hun sjøsatt, og 29. mai ble hun overlevert til rederiet, Vesteraalens Dampskibsselskab. 8. juni blir hun satt inn i hurtigrutetrafikk.

I løpet av 60-tallet hadde skipet en rekke småkollisjoner med kaier. 10. juli 1974 grunnstøter hun i Risøyrenna.
27. februar 1975 mistet hun et anker i Tromsø.
1. nyttårsdag 1977 grunnstøtte skipet ved Vadsø, og 6. februar 1981 grunnstøtte hun ved Moldøra, like ved Solvær i tett snødrev og grov sjø.

Ingen personer kom fysisk til skade i uhellene.

Da den var ny, hadde «Finnmarken» sertifikat til å seile med 425 passasjerer i liten kystfart, og 585 passasjerer i kortere ruter i innenskjærs fart. Lugarkapasiteten var på 205 køyer.

Nye linjer og skarp kritikk

Skipet presenterte og representerte Hurtigrutens nye linjer. Man skulle kanskje ikke tro det i dag, men i dens tidlige karriere vanket det ikke bare godord å høste om utseende.

Det var mye ved skipet både nytt og uvant, og en tilvenningstid måtte til.

«Finnmarken» fremstår imidlertid nå som prototypen på en serie hurtigruteskip som ble satt i drift på slutten av 50-årene og i første halvdel av 60-årene.

Fusjon og enden på karrieren

I august 1987 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskap og Ofoten Danpskibsselskap, og ble til Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap. Da fikk «Finnmarken» nye skorsteinsfarger, og hjemmehavnen ble til Narvik. I 1988 ble hun sendt tilbake til verftet som bygget henne 30 år tidligere for en oppgradering. Hun fortsatte i rute frem til 1993, da hun ble avløst av MS «Rickard With». Rederiet valgte å legge henne i opplag i Narvik, i påvente av eventuelle kjøpere.

Da ingen meldte seg ble hun i 1994 gitt som gave til Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Først 5 år senere, i 1999, ble hun sendt for å bli klargjort til landsetting. 16. 1999 forlot hun sjøen, for aller siste gang. Nå står hun på land, som en av verdens største museumsgjenstander.

«Finnmarken» er dermed tatt vare på for ettertiden, i et enestående prosjekt hvor et komplett og operativt skip er bevart i sin helhet. Som en del av Hurtigrutemuseet og Hurtigrutens Hus vil skipet for ettertiden fremstå som det siste "klassiske" hurtigruteskip.