Foto: NTNU/Gustav Erik Blaalid

- Selvsagt skal Vanguard bygges i Norge

Kommentar: Den siste uken har SINTEF Ocean og Kongsberg Gruppen sammen med Myklebust Verft, Westcon, Ulstein Verft, Fosen Yard og Green Yard presentert det som kan bli sjøforsvarets nye Multi-fartøyskonsept, Vanguard. Blir det en realitet må fartøyene bygges i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Alle som har bygget nye fartøy vet at slikt tar tid. Fra idè til ferdig produkt kan det ta mange år. Sleng inn litt offentlige myndigheter og et skiftende Storting i løpet av de årene og det går brått enda lenger tid. 

Det nye Vanguard-prosjektet er uhyre spennende, selv om ideen i seg selv ikke akkurat er revolusjonerende. Det man har gjort er å lære av sivil skipsbygging og implementert det i grå fartøy. 

Det kalles standardisering, uten å være like. Med det mener man at fartøyene har forskjellig størrelse og behov, men selve arrangementene er like og basert på samme design. På den måten kan man velge hyllevarer, fremfor ekstremt dyre løsninger som man må utvikle til seg selv. 

Dermed vil opplæring av mannskaper ta kortere tid, og man kan enkelt tjenestegjøre på flere fartøy fordi det generelle designet er likt fra fartøy til fartøy, med de endringer som kreves for å utføre et oppdrag. Den sivile skipsfarten har gjort dette i årtier, men det har man ikke klart i Sjøforsvaret, før nå.

Genialt enkelt, og ganske enkelt genialt.

Helge Martin Markussen, redaktør. Foto: Gustav Erik Blaalid

Så genialt er dette at mer enn 20 land har meldt sin interesse for prosjektet. 

Men, det må være en forutsetning at dette skal bygges i Norge. Det må være selvsagt. Så mye som 98% blir det hevdet at norske leverandører og verft kan levere til dette prosjektet. 

Problemet er også like selvsagt, at det vil ta lang tid før man kan strekke den første kjølen. 

Allerede er det brukt fire år på å utvikle et design. Før dette kan bygges skal det gjennom en rekke komiteer på Stortinget og ett eller flere statsbudsjetter. Det kan ta tid, og kanskje mer tid enn verftene har. 

Derfor er det viktig at offentlige myndigheter lytter til den maritime næringen, og får ut fingeren. For venter man for lenge, risikerer vi at de verftene som i dag kan ta på seg slike oppdrag ikke eksisterer innen man får realisert prosjektene.

En unnskyldning som ofte trekkes frem når offentlige anbud forsvinner ut av landet er at vi er bundet av EØS-avtalen som sier at slike anbud også må lyses ut i EU, og derfor må også bygging av disse fartøyene lyses ut i Europa, har tydeligvis ikke lest EØS-avtalens artikkel 123:

Den sier: 

Bestemmelsene i denne avtale skal ikke hindre en avtalepart i å treffe tiltak:

a) som den anser nødvendig for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med dens vesentlige sikkerhetsinteresser;

b) som angår produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell eller andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål, eller forskning, utvikling eller produksjon som er uunnværlig for forsvarsformål, såfremt disse tiltak ikke endrer konkurransevilkårene for varer som ikke er bestemt for direkte militære formål,

Hvis ikke bygging av nye fartøy for Sjøforsvaret kan gå inn under dette unntaket så skjønner jeg ingenting. 

Det handler ikke om proteksjonisme. I dagens til dels ustabile geopolitiske situasjon handler det om å sørge for seg selv, og ikke være avhengig av andre. Andre nasjoner i EU klarer det, da bør jaggu Norge klare det også.