Oppkjøringen fortsetter for hydrogenelektrisk fergesamband

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Over 70 interessenter fra rederi og leverandørindustrien deltok på dialogkonferansen som Statens Vegvesen holdt i anledning utviklingskontrakten for ferge med hydrogenelektrisk drift med oppstart i 2021. Faller alt på plass starter prekvalifiseringen før sommeren. 

Dersom alt går etter planen, skal den planlagte fergen kjøre i rute på strekningen Hjelmeland-Nesvik på riksveg 13 utenfor Stavanger i 2021.

– Denne kontrakten legges til et samband som kan driftes helelektrisk, men vi ønsker utvikling av hydrogenteknologi for å kunne bruke denne for samband som ikke er egnet for fullelektrisk drift, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Camilla Røhme.

Prosjektlederen forteller videre til skipsrevyen.no at det er helt opp til tilbyder hvem som bygger fergen. Det blir rederier som kan drifte sambandet som blir tilbydere i konkurransen.

– Vi bestiller drift på en tiårskontrakt som vi går ut med et konkurransegrunnlag på, og der vi setter driftskrav, i dette tilfellet et krav om at det skal være en utviklingskontrakt på en hydrogenelektrisk ferge, forklarer Røhme overfor skipsrevyen.no.

– Det handler om at vi har krav på oss om at det skal være null- og lavutslipp innen 2030. Vi ser for oss at 2/3 av energibruken til fergedriften kan komme fra elektrisitet, men vi mangler gode alternativer på den siste tredjedelen, og der har vi kun biodrivstoff. Vi trenger flere verktøy i kassen for å få til nullutslipp på de mer energikrevende sambandene.

Camilla Røhme i Statens Vegvesen er prosjektleder for utviklingsprosjektet. Foto: Henriette Erken Buskerud

Aktuelt fergesamband

Stortinget har ytret ønske om et utviklingsprosjekt på en hydrogenelektrisk ferge med oppstart i 2021. Den skjermede strekningen Hjelmeland-Nesvik på riksveg 13 er blitt valgt ut til utviklingsprosjektet av flere årsaker.

– Det handler om hvilke fergesamband som er tilgjengelig  og hvor det passer med oppstart for ny kontrakt. Dette sambandet kan elektrifiseres og kan drives fullelektrisk. For oss er det avgjørende at ny teknologi ikke påvirker tjenesteleveransen. Skulle det oppstå problemer med hydrogensystemet, så vil vi fortsatt kunne drifte. En riksveifergestrekning skal være åpen. Det er en ekstra sikkerhet. Det er et skjermet samband så du kan prøve ut ny teknolog i et skjermet farvann, sier Røhme.

To ferger i sambandet

Ifølge prosjektlederen er det to ferger som skal seile i nevnte samband. Statens vegvesen har satt som krav at utviklingsfergen er et nybygg. Det handler om at teknologiutviklingen skal startes med helt blanke ark.

– Det lar seg sikkert gjøre med ombygging, men vi ønsker et nybygg, sier hun om prosjektet hvor Staten vegvesen spesifikt etterspør hydrogenteknologi. Hydrogendrift er valgt med tanke på at man trenger alternativer for de samband som ikke kan elektrifiseres fordi det krever for mye energi for eldrift eller der det ikke er tilgang på strøm.

–  Per nå har de elektriske fergene en rekkevidde og en energibegrensning i forhold til at batteriene har sin vekt. Krever sambandet mye energi så klarer vi ikke dekke det med batterier sånn som teknologien er i dag.  Da er det ikke mange alternativer utover biodrivstoff og vi ønsker oss flere alternativ, forklarer hun og legger til grunn at Stortingsmelding 25 er tydelig i sitt krav på å få i gang en utviklingskontrakt på hydrogen.

Dersom Statens vegvesen får rammetillatelse på drift av sambandet fra Samferdselsdepartementet, går de ut med konkurransen i juni.

–  Vi  gjennomfører konkurransen etter anskaffelsesprosedyren «konkurransepreget dialog». Det er en spesiell form for anskaffelse hvor vi kan ha dialog med potensiell tilbyder under deres teknologiutvikling. Får vi rammetillatelsen gjennomfører vi prekvalifisering  i august og starter dialog med potensielle tilbydere i oktober. Tildelingen vil foregå utpå høsten i 2018, og målet er å starte seiling i løpet av 2021, avslutter Røhme.