Ønsker nye miljøkrav velkommen

De nye kravene er utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

- Regjeringen ønsker å redusere utslippene fra cruiseskip og annen skipsfart. Det at de nye kravene nå trer i kraft, er et viktig steg i rett retning for miljøet, og ikke minst for de lokale forholdene i verdensarvfjordene, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

De nye kravene medfører en reduksjon av utslippene av kloakk og gråvann fra skip. Videre blir det gradvis strengere krav til utslipp av NOx og strengere regulering av bruk av eksosvaskesystem (scrubbere). Det kommer også krav om en miljøinstruks for hvert enkelt skip, og forbud mot forbrenning av avfall om bord. For skip som er vernet eller fredet av Riksantikvaren er det mulig å søke om dispensasjon fra enkelte bestemmelser.

- De nye kravene basere seg på internasjonale krav som er godt kjente i cruisenæringen, sier avdelingsdirektør Bjørn Pedersen i Sjøfartsdirektoratet. - Det spesielle er at vi gjør kravene gjeldende for skip uavhengig av når de er bygget, legger han til.

Ønskes velkommen

- Mitt inntrykk er at dette er et regelverk som næringen ønsker velkommen, sier Inge Tangerås i interesseorganisasjonen Cruise Norway til Skipsrevyen.

- Rederiene har forståelse for at verdensarvfjordene har en spesiell status og at det kan være spesielle krav som blir innført der. Hovedtyngden av rederiene vil derfor klare å tilpasse seg de nye reglene, tror han.

Også i Geirangerfjorden ønskes det nye regelverket velkommen.

- Vi er nødt til å ta grep for å få ned utslippene, sier Rita Berstad Maraak, Havnesjef i Stranda kommune til Skipsrevyen.

- Rein natur og grønne fjorder er det viktigste konkurransefortrinnet vi har, og det skal vi ta vare på. Alternativet til å ta beslutninger på fakta og holde streng kontroll er at det blir umulig å ta imot turister i fremtiden. Enten de kommer med cruiseskip, ferger eller med buss, fortsetter hun.

Vil tilpasse seg

Også Berstad Maraak tror rederiene vil tilpasse seg nye reguleringer. Men hun mener det fortsatt kan komme avbestillinger, også i 2020 og årene fremover.

- Cruiseturisme er svært viktig for fremtidig verdiskaping, attraktive arbeidsplasser og har vært, og er selve bærebjelken for utviklingen av turistnæringen. En næring som gir store positive ringvirkninger. Ikke bare for lokalsamfunnet, men for hele landet, sier Maraak.

Hun mener det er avgjørende at man får ned utslippene fra cruisenæringen, men understreker at tiltakene må gjelde for alle og være nasjonale.

- Hvis krav og reguleringer bare skal omfatte verdensarvfjordene, vil vi se en utvikling der cruiseskip legger til kai i nabohavner med akkurat de samme negative påvirkningene for miljøet, sier Maraak.

Vanskelig for eldre skip

Inge Tangerås er også klar på at for noen skip kan det bli vanskelig å tilpasse seg de nye kravene.  

- Det er noen rederier som har skip som ikke så lette lar seg tilpass kravene og derfor kan utelate å seile i de fjordene. Men vi forholder oss til det som nå er vedtatt og skal gjelde frem til 2025, sier han. - Det er også viktig at det blir gitt rimelig god tid til tilpasninger. Det synes jeg man har klart her, mener han.

Maraak håper at det vil være mulig å jobbe sammen med Stortinget om reguleringer som bidrar til stadig skjerpede tiltak, men som også gir en fleksibilitet som er helt nødvendig for å ta vare på arbeidsplasser og verdiskapningen i en omstillingsfase.

- Ved siden av helhetlig planlegging, er miljøkrav slik Sjøfartsdirektoratet no legger frem, avgjørende for å sikre at turismen er bærekraftig. Vi er fornøyd med at flere høringsparter er deler vårt syn på et behov for nasjonale reguleringer, sier hun.

- Stranda kommune og Stranda havnevesen har over tid gjennomført flere miljøtiltak. Det går blant annet på regulering av antall skipsanløp og passasjerer. Premiering til skip med lave utslipp, fartsregulering og deltakelse i forskningsprosjektet SUSTRANS. Vi deltar også i nasjonale samarbeidsprosjekter for å fremme mer miljøvennlig skipsfart, samt renere fjorder og havner avslutter Maraak.