Nye regler for skipsgjenvinning ut på høring

I tillegg foreslås nødvendige endringer i forskriften om havnestatskontroller or å kunne kontrollere utenlandske skip i samsvar med skipsgjenvinningsforordningen. - Forslaget har relevans for alle skip med bruttotonnasje 500 eller mer, med unntak av statlige skip og skip som i hele sin driftstid bare seiler i farvann som er underlagt norsk suverenitet eller jurisdiksjon, skriver Sjøfartsdirektoratet. 

EUs forordning bygger på Hongkong-konvensjonen — som Norge har signert, men som ennå ikke har trådt i kraft — men går på enkelte punkter lenger. Spesielt gjelder det kravet om at gjenvinningsanlegg i tredje land, land utenfor EU, må godkjennes av en EU-kommisjon før de kan ta i mot EU/EØS-flaggede skip. Det stilles de samme kravene til anlegg i EU og EØS, men her er det medlemsstatene selv som skal foreta godkjenningen. Med jevne mellomrom vil EU publisere lister over godkjente opphuggingsverft. 

Forordningen har også et strengere sanksjonsregelverk enn Hongkong-konvensjonen. 

Oljefondet ekskluderte selskap 

Tidligere i år ble det kjent at Oljefondet ekskluderte fire selskaper fra sin portefølje, som har skrotet skip på en uforsvarlig måte i Asia. Ingvild Jenssen, leder for otganisasjonen NGO Shipbreaking Platffrom sa den gang at hun håper EUs liste vil være med på å skjerpe praksisen blant europeiske redere og forhindre salg til såkalte cash-buyere. 

Rederiforbundet kunne opplyse opplyse at ingen av skipene deres medlemmer skrotet i løpet av 2017 ble hugget uforsvarlig i Sør-Øst Asia. Av de fire som ble hugget i Alang i India, var det alle på verft godkjent av klasseselskapet ClassNK. 

Fristen for høringen er satt til 1.august, av hensyn til EØS-prosessen, les hele høringsforslaget her.