"Kronprins Haakon" måtte gi tapt i møte med isen på sitt første forskningstokt. Foto: Skipsrevyen.

Norges mest avanserte isbryter tålte ikke isen

Oljelekkasje. En motor ute av drift. Skadet truster. Is i propellene. Må i dokk. Avlyste forskningstokt. Isbryteren, som ble bygget i Italia, og som har kostet Havforskningsinstituttet over 1.4 milliarder kroner, måtte gi tapt på sitt første forskningstokt i isen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Norges nye stolthet, forskningsskipet «Kronprins Haakon», er bygget spesielt for å ta forskere inn i islagte områder i Arktis og Antarktis, men da 35 forskere i juli la ut på det første forskningstoktet med skipet i Polhavet måtte nyanskaffelsen gi tapt for isen, melder Klassekampen.

Med en oljelekkasje, en motor ute av drift og is i propellene og en skadet truster måtte selve kronjuvelen i norsk havforskning, et skip til mer enn 1,4 milliarder kroner,  returnere til verksted i Harstad uten å ha kommet lenger enn Fram-ekspedisjonen i 1895.

– Under isbryting oppsto det en lekkasje i et av propellhusene, sier avdelingsdirektør Per Nieuwejaar ved Havforskningsinstituttet til NRK. I utgangspunktet skulle ikke den isen vi traff på være til hinder. Isforholdene var innenfor det fartøyet er bygget for, og det skulle tålt den belastningen slik vi ser det, Per Nieuwejaar, som står for driften av fartøyet.

Det pågående toktet ble umiddelbart avbrutt. Det neste forskningstoktet er nå også avlyst. Om enda flere forskningstokt kan stå i fare, blir først klart etter at fartøyet er dokket i Harstad og skadeomfanget er kartlagt, sier kaptein Karl Robert Røttingen, som skulle ha tatt skipet ut på sitt neste tokt til Svalbard, for å forske på om det blir mindre is, men som nå i stedet må inspisere is-skadene i en dokk i Harstad, på den høyteknologiske og avanserte isbryteren etter sitt første forskningstokt i møte med isen.