Illustrasjonsfoto fra Myklebust Verft.

- Myndighetene svikter norske verft

- Menon har dokumentert det mange i næringen har hevdet i lengre tid, norske myndigheter svikter norske verft, spesielt nybyggingsverftene. Slik reagerer Maritimt Forum på rapporten som ble lagt frem onsdag. 

Publisert Sist oppdatert

Norske myndigheter gir norske verft mindre tilskudd enn de fleste næringer i Norge og de gir dårligere finansieringsordninger enn konkurrerende land.

Det kommer fram i en fersk kartlegging som Menon Economics har gjort av norsk verftsindustri på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet.

- Menon har dokumentert det mange i næringen har hevdet i lengre tid, norske myndigheter svikter norske verft, spesielt nybyggingsverft, sier daglig leder Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest. Han vil samtidig vil skryte av departementet for at de har fått rapporten utarbeidet.

- Men vi forventer at de forholdene som Menon her synliggjør blir oversatt til praktisk politikk som kan bidra til at de store verftene kommer seg igjennom den bølgedalen de er i akkurat nå.

Sammenlignet med en rekke eksportfinansieringsorganisasjoner i OECD, har GIEK en strengere praktisering av krav til bankinvolvering. I økende grad kan det se ut til at enkelte av Norges internasjonale handelspartnere ikke bare utnytter handlingsrommet, men også går utover det handlingsrommet som OECDs rammeverk gir.

Verft i Tyrkia som sammen med spanske verft, er de største konkurrentene til norske verft, har for eksempel eksportfinansieringsordningene som dekker opptil 85 prosent av kontraktbeløpet mot 50 % i Norge. I tillegg tilbys blant annet gebyrfritak, fritak fra eiendomsskatt og fritak fra merverdiavgift til skipsbyggingsindustrien i Tyrkia. De tyrkiske verftene kan få utsatt skatt hvis de reinvesterer overskuddet i verftet, noe som har ført til store investeringer i anlegg og produksjonsutstyr.

- Mens andre land går lengre enn det handlingsrommet internasjonalt regelverk gir tillater, vil ikke norske myndigheter utnytte det samme handlingsrommet, sier Ingjerd.

Daglig leder, Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest. Foto: Maritimt Forum

Betydelige konkurranseulemper

Av en samlet omsetning på 25 milliarder kroner i 2019, utgjør offentlige tilskudd kun 0,1%. Det er lavere enn gjennomsnittet i norsk næringsliv, og lavere enn i resten av den maritime næringen, skriver Menon i sin rapport.

- Verftene skal i hovedsak selv takle de utfordringene som stadig endringer i markedet gir, men at verftene igjen kommer dårligere ut enn annet norsk næringsliv faller inn i et mønster av at myndighetene ikke prioriterer norske verft, sier den daglige lederen i Maritimt Forum Nordvest.

Norske nybyggingsverft har ifølge Menon mange og betydelige konkurranseulemper som blant annet høye personalkostnader, hyppige endringer i fartøystyper, outsourcing av oppgaver og kompetanse, skjev risikodeling mellom rederi, verft og utstyrsleverandører i byggeprosjekter og ikke minst svak soliditet og begrenset kapitaltilgang

Men norske verft har også noen konkurransefortrinn som nærhet og tillit mellom aktører i klyngen, arbeidskultur og flate organisasjoner, spesialisert og klyngebasert innovasjon med verftene som nav i innovasjonsprosessen.

Konkurransefortrinnene har imidlertid blitt svekket de siste årene fordi andre europeiske land, spesielt Tyrkia, har bygget opp en verftsindustri som har mange likhetstrekk med den norske, men med vesentlig lavere personalkostnader.

Sterk posisjon

De siste 10 årene har norske verft ifølge Menon hatt en sterk internasjonal posisjon i bygging av fire fartøytyper: offshore servicefartøy ekspedisjonscruiseskip, ferger/hurtigbåter og brønnbåter. Norske verft har bygget 1/3 av alle ekspedisjonscruiseskip i verden de siste 10 årene, i hovedsak for utenlandske cruiserederier. Innenfor den smale nisjen brønnbåter, har norske verft bygget 71 prosent av alle båter siden 2010 (inkludert ordrebøker). For ferger og hurtigbåter er kon 6 prosent av verdensmarkedet siste 10 år levert fra norske verft.

Menon mener det er grunn til å være optimistisk med hensyn til markedsutviklingen. Det vil bli behov for havvindsfartøy, brønnbåter og andre fartøy til havbruksnæringen, ferger og hurtigbåter og etterspørselen etter ekspedisjonscruiseskip kan også igjen stige. Det vil også trolig bli et stort behov for miljøvennlig mindre fraktefartøy.

Myndighetene kan bidra til å styrke konkurranseevnen i norsk verftsindustri på kort og lengre sikt. På kort sikt er tiltak som skaper økt etterspørsel eller øker norske verfts mulighet til å vinne markedsoppdrag som er relevante. Det er også mange verft som ønsker at myndighetene skal stimulere omstille hjemmemarkedet, både i form av langsiktige, helhetlige og forutsigbare planer for fornyelse av ferger og hurtigbåter, og i form av å utforme anbudskonkurranser slik at klima, miljø og sikkerhet blir tilstrekkelig vektlagt i konkurransene og skipsbyggingsoppdrag. På lengre sikt kan myndighetene også bidra til å styrke innovasjons og omstillingsevnen blant verftene.

Virkemidlene for forskning og utvikling for maritim næring generelt og verftene spesielt, er relevante og omfattende i Norge. Utfordringen de siste årene er at en del verft som følge av svak lønnsomhet og soliditet ikke tilfredsstiller de formelle kravene til å motta støtte.