Fra landstrømsanlegget i Bergen Havn. Foto: Helge Martin Markussen

Med landstrøm på menyen

Når Norske Havner inviterer til seminar onsdag og torsdag, vil temaet omkring samferdselsdepartementet sitt krav om landstrøm i alle havner Kystruten skal besøke, dukke opp.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Direktør i Norske Havner, Arnt-Einar Litsheim

-Det var jo havnene, og da spesielt Bergen Havn, som tok initiativ til å få landstrøm på plass til Hurtigruten i sin tid, forteller direktør Arnt-Einar Litsheim til Skipsrevyen.

Han mener utfordringene er størst i de havnene hvor Kystruten ligger lengst, eller har snu-havn. Behovet til landstrøm vil, etter Litsheims mening, være mindre i de havnene hvor Kystruten har korte stopp.

Hvem skal betale?

Da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i mars offentliggjorde at både Havila og Hurtigruten fikk konsesjon for drift av Kystruten fra 2020, var han også tydelig på at landstrøm skulle være på plass. Bellonas Sigurd Enge uttalte til Skipsrevyen den gang at; - Da må havnene sette i gang å få bygget ut muligheten for å koble skipene til strøm innen perioden tar til.

-Det er klart at hvem som skal betale er et tema hos våre medlemmer, og hvis myndighetene krever landstrøm i de havnene Kystruten er innom, så må de kanskje være med å finansierer det også, sier Litsheim.

Samferdselsdepartementet har også signalisert en støtteordning for miljøeffektive havner i Nasjonal Transportplan.

-Men her går den teknologiske utviklingen veldig fort, påpeker Litsheim. Det som var high-tech for ti år siden er det ikke nå lenger. Og i alle fall ikke om ytterligere ti år. 

Flere tema

Det er mange andre tema som blir tatt opp på Norske Havner sitt seminar onsdag og torsdag. Det skal diskuteres gode rammevilkår for miljøvennlig godstransport og havnevirksomhet, digitalisering og havnenes omdømme.