Hurtigruten har vunnet konsesjon for 7 av 11 fartøyer på Kystruten Bergen - Kirkenes

- Må være klimaambisiøse for Kystruten

Rederiene som skal drive Kystruten Bergen – Kirkenes må være ambisiøse i sine klimamål. Det mener Zero og Bellona. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Leder i miljøstiftelsen Zero, Marius Holm

- Kystruta er en av Norges største turistattraksjoner, og bør være et utstillingsvindu der norsk maritim næring kan vise seg frem som bransjeledende på maritime nullutslippsløsninger. Det er også Norges største transportanbud, noe som må forplikte aktørene til å komme opp med løsninger som får frem utslippsfrie skip og kutter utslipp frem mot 2030.

Det uttaler Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO etter at Hurtigruten og Havila ble tildelt konsesjoner for Kystruten Bergen – Kirkenes. Han mener utslippsfri turisme kan bli en viktig næring for Norge. Derfor vil det være naturlig at anløpene til Kystruten skjer med lavest mulig utslipp.

- Anbudet gjelder til 2030, og Hydrogen- og batteriutviklingen skyter fart, så det vil være naturlig å fase inn ny utslippsfri teknologi etterhvert som den blir tilgjengelig. Når Havila skal bygge fire nye skip, vil vi utfordre dem til å realisere skip med nullutslippsløsninger. Hurtigruten har klimaambisjoner, og det blir spennende å se hva de kan få ut av ombygging av sine skip, sier Holm.

LNG er bare et pitstop

Hos Bellona er man fornøyd med at man har stilt miljøkrav i den nye konsesjonen. Sigurd Enge, Leder maritimt arbeid, shipping og Arktis sier LNG vil redusere utslippene betydelig.

-Ikke bare er det reduksjon i CO2, men også NOX-utslippene vil bli lavere. Likevel er LNG bare som et pitstop å regne for fremtiden, sier Enge til Skipsrevyen.

Han påpeker at Solvik-Olsen i sin tildeling har stilt krav til at alle skipene skal ha mulighet for landstrøm om bord. Da må havnene sette i gang å få bygget ut muligheten for å koble skipene til strøm innen perioden tar til i 2020.

Sigurd Enge, Leder maritimt arbeid, shipping og Arktis i Bellona. Foto: Bellona

Landstrøm i Bergen

Tidligere i vinter ble MS «Spitsbergen» den første av Hurtigruten sine skip som ble koblet på landstrøm i Bergen. Enge tror det vil være naturlig at Havila ser på den løsningen når de skal bygge sine fire nye skip.

-Det vil være meningsløst med to forskjellige systemer, sier han. LNG er jo også en perfekt match med batterier. En LNG-generator kan lade batterier og gjøre skipene hybride.

Det kan også være med å redusere utslippene utover de 25 prosentene som er kravet.

-Det er jo slik at det rederiene klarer å kutte utslippene utover 25% skal premieres. Da vil dette kunne hjelpe på, mener Enge.

Han tror at frem mot skipene blir satt i drift i 2020, så kan utviklingen ha gått langt. Også på batteri og utslippsfronten.

-Med den enorme utviklingen det har vært på batterier de siste 10 årene, så har vi lært at selv den mest optimistiske kan bli overrasket, avslutter Enge.