Livbåtproblematikken igjen

OLFs livbåtprosjekt ble igangsatt etter at det i 2005 ble oppdaget svakheter på seks frittfall-båter på Kristin-plattformen i Norskehavet og Veslefrikk B-plattformen i Nordsjøen. Båtene fikk skader på overbygget under testing.
Nå i november, to år senere, ble olje- og gassproduksjonen fra feltene Grane, Visund, Oseberg Sør og Heimdal midlertidig stanset på grunn av varslet uvær. Bakgrunnen for beslutningen var den pågående analysen av akselerasjonskrefter (G-krefter) ved bruk av livbåter under dårlig vær.
I tillegg til midlertidig stans av produksjon fra de angitte plattformene ble bemanningen på Veslefrikk-plattformen redusert med 114 personer og Huldra med 11 personer. Bemanningen på Troll C-plattformen ble også redusert.
Testing
Livbåtprosjektet har avgjort å utføre følgende tester for å undersøke hvordan livbåter på norsk sokkel oppfører seg i høye sjøtilstander:
• Dropptester med skalamodeller i Marineteks bølgetank i Trondheim.
• Fullskalatester i stille vann for å kalibrere datasimulatoren ShipX mot de ulike livbåttypene.
• Bruke ShipX for å simulere livbåtenes evne til å manøvrere i høye sjøtilstander.
Tiltakene og begrensningene som blir innført, baserer seg på de scenarioene hvor livbåtene treffer bølgene på verst tenkelig måte med tanke på G-belastninger. Begrensningene i bruk gjelder de fleste av de 16 livbåttypene på norsk sokkel, og for noen av båtene er begrensningene strengere enn for andre.
Livbåtprosjektet har gjort grundige undersøkelser av hva mennesker vil tåle av belastninger under livbåtdropp ved hjelp av dukketester, fullskalatester og modelltester. Anerkjente institutt med erfaring fra bilindustrien i Nederland, i Sverige og medisinsk ekspertise har deltatt i arbeidet. Arbeidet med rapportene er i sluttfasen, og vil munne ut i nye akseptkriterier for G-belastninger.
– Livbåtene på norsk sokkel har aldri vært tryggere. Funnene fra Livbåtprosjektet bidrar til at vi får enda bedre livbåter på norsk sokkel, sier Knut Thorvaldsen, direktør for HMS og Drift i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

Bakgrunn OLFs livbåtprosjekt
En test av en ny type livbåt, Umoe Schat-Hardings (USH) FF1000S, på Veslefrikk-feltet 21. juni 2005 medførte skader på livbåtens overbygg. En samlet næring i regi av OLF startet i september 2005 en gjennomgang av alle fritt fall livbåttyper i offshorevirksomheten gjennom Livbåtprosjektet.
Prosjektet rapporterte til et nettverk med deltagelse fra livbåteierne, livbåtprodusenter, arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene.
I første fase ble det avdekket strukturelle svakheter i overbygget på 12 av de 16 ulike typene frittfall-livbåter som er i bruk på norsk sokkel.
Da fase 1 av Livbåtprosjektet ble avsluttet sommeren 2007, var det utbedret svakheter i overbygget ved 140 av 212 frittfall-livbåter på norsk sokkel (12 av 16 ulike typer). Et omfattende delprosjekt om hvordan G-belastninger påvirker menneskekroppen under fritt fall med livbåt, var også blitt satt i gang. Dette arbeidet ble videreført til andre fase av Livbåtprosjektet, og avsluttet i slutten av oktober 2007.
Samlede kostnader i første fase kom opp i over 200 millioner kroner. Det ble utført 13.000 modellforsøk og i overkant av 200 fullskalaforsøk med frittfall-livbåtene.
Andre fase av prosjektet vil ta for seg utfordringer knyttet til framdrift, slag mot skroget, sikkerhet for passasjerene, ny standard for framtidige livbåter, konvensjonelle livbåter, andre redningsmidler og designkriterier for livbåter som blir bestilt i tiden fram til den nye standarden er ferdig.
– Industrien er helt klar på at redningsmidlene skal være trygge å bruke under alle værforhold. Siden problemstillingen berører alle operatører og redere på norsk sokkel, blir prosjektet håndtert av OLF. Da sikrer vi raskest mulig framgang og at alle livbåteierne får del i den kunnskapen som er nødvendig for å kunne foreta eventuelle oppgraderinger, sier Thorvaldsen. Den enkelte operatør er ansvarlig for å dokumentere at livbåtene tilfredsstiller regelverket.
Ny standard
På bakgrunn av kunnskapen opparbeidet gjennom Livbåtprosjektet ble det klart for næringen at det gjeldende regelverket ikke var tilfredsstillende for olje- og gassvirksomheten offshore.
Næringen startet våren 2007 et eget arbeid for å komme fra en felles standard for fritt-fall-livbåter. Standardiseringsprosjektet tar utgangspunkt i den kunnskapen næringen har opparbeidet og opparbeider seg gjennom livbåtprosjektet, og vil sette nye krav til framtidige fritt-fall-livbåter på norsk sokkel.
Petroleumstilsynet
Olje- og gassnæringen har helt siden det ble funnet svakheter ved livbåtene sommeren 2005, jobbet intensivt for å få løse problemene. Petroleumstilsynet ble holdt fortløpende orientert om hvilke utfordringer næringen har stått ovenfor.
Allerede i et møte i livbåtnettverket 21. april 2006 ble det reist spørsmål omkring framdriften til livbåtene. Saken ble ytterligere fulgt opp 30. august 2006 og 5. juli 2007. Petroleumstilsynet var til stede på alle møtene, og har hele tiden vært grundig orientert om at det har vært flere utfordringer knyttet til livbåtene på norsk sokkel.
11. september sendte Petroleumstilsynet et brev til næringen der tilsynet blant annet hevder at problemstillingen har vært ukjent for dem.
Går akterover
I februar avdekket Statoil at livbåtene på Åsgård B-plattformen går akterover i hardt vær. Produksjonen kan måtte stenge ved ugunstige værforhold. Motoren er nemlig ikke sterk nok til å få livbåten vekk fra plattformen i en krisesituasjon med for mye bølger og vind (over 6 meter bølger er blitt nevnt).
Petroleumstilsynet var sterkt kritisk til at Statoil først varslet om problemene i august når forholdet ble avdekket i februar. Tilsynet ba om redegjørelse om hvorfor selskapet ikke har gitt tilsynet beskjed tidligere, og hvordan de skal gi sikre evakueringsmidler.