F.v Harald Solberg, Torbjørn Røe Isaksen, Hans Sande. Foto: Kilian Munch

Lanserer ny strategi for økt digital maritim kompetanse

Maritim næring foreslår nye tiltak for å sikre konkurransekraften i den digitale transformasjonen. De 14 tiltakene er basert på en rapport fra Fafo i regi av Norsk Sjøoffisersforbund og Norges Rederiforbund. Rapporten peker på digitale utfordringer som næringsliv, akademia og det offentlige må løse sammen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Dette er en viktig rapport i en tid hvor maritim næring står overfor økt digitalisering. Norges maritime konkurransefortrinn ligger i kompetansen til norske sjøfolk og arbeidstakere i maritim næring. Derfor er jeg glad for at partene i næringen har gått sammen for å vurdere hvordan digitalisering i maritim bransje påvirker kompetansebehovet fremover. Jeg ser frem til å lese rapporten og til å vurdere hvordan vi kan ta med oss anbefalingene fra rapporten inn i regjeringens videre arbeid med den maritime politikken, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Næringsministeren fikk tirsdag en rekke forslag til digitaliseringstiltak fra maritim næring. Den norske maritime næringen er verdensledende og godt posisjonert til å gjøre digital kompetanse til en ny driver for maritim verdiskaping og sysselsetting.

- Det er svært gledelig at næringa er så samstemt i at praktisk sjøkunnskap er avgjørende både på sjø og land. Digitalisering er nå i ferd med å forandre hvordan skipsfarten drives og utvikles, og har store konsekvenser for sjøfolk. Men næringa svarer altså at det er fullt mulig å tilføre dagens sjøfolk nødvendig digital kompetanse. Så lenge vi får utdanningsmulighetene er vi toppmotiverte for å stadig oppdatere oss, sier Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.

Det siste året har Sjøoffisersforbundet og Rederiforbundet sammen med en rekke bedrifter, sjøfolk, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner kartlagt behovene og mulighetene som oppstår i møte med digitaliseringen av maritim næring.

Hovedfunnet fra kartleggingen er at erfaring fra sjø kombinert med en langt mer digital og fleksibel utdanning for sjøfolk er avgjørende for framtidens maritime næring i Norge. Dette gjelder til sjøs, men praktisk sjøerfaring er også avgjørende for maritime virksomheter på land.

Hovedfunn fra prosjektet:

  • Et flertall mener de vil ansette flere med praktisk og operasjonell erfaring fra sjøen, enn hva de har gjort de siste fem årene.
  • Over 80 prosent mener at ansatte med praktisk og operasjonell erfaring lettere finner praktiske løsninger på problemer enn ansatte uten slik erfaring.
  • 9 av 10 respondenter i undersøkelsen sier at høyere teknisk og digital kompetanse hos lærerne er viktig for at utdanningsinstitusjonene skal kunne levere maritim utdanning av høyeste kvalitet tilpasset fremtidens kompetansebehov.
  • 41 prosent i spørreundersøkelsen svarer at de nyutdannede innehar tilstrekkelig digital kompetanse i nokså stor grad. Kun tre prosent mener de innehar dette i svært stor grad.
  • Det er behov for etter- og videreutdanning. Mer enn åtte av ti sier seg helt eller delvis enige i
  • påstanden om at det framover er dagens sjøfolk med oppdatert kompetanse som skal utføre arbeidsoppgavene til sjøs.
  • Det er tro på at digitalisering vil kunne styrke verdiskapingen i maritim næring, samtidig er en del usikker på i hvilken grad den digitale utviklingen vil bidra til verdiskaping i deres bedrift.
  • I mange tilfeller er digital utvikling og ny teknologi en forutsetning for en overgang til en mer miljøvennlig transport på sjøen.

Må videreutvikle oss for å forbli verdensledende

- Maritim næring spiller en sentral rolle for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Norge er nå i den maritime eliteklassen, men vi må videreutvikle oss for å forbli verdensledende. Elektriske skip, økt datainnsamling, hybride løsninger, sensorteknologi, automatisering og autonomisering forandrer næringen raskt, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

I kartleggingen svarer 86 prosent av de spurte i rederiene at for dem er digital kompetanse nokså eller svært viktig, mens 96 prosent av informantene i annen maritim virksomhet svarer det samme. Samtidig oppgir en stor andel at virksomheten mangler digital kompetanse i dag. Bedre og tettere kobling mellom næringen og utdanningsinstitusjonene, samt oppdatert teknologisk utstyr, som for eksempel nye simulatorer trekkes frem som løsninger.- Kartleggingen viser hvorfor Norge bør satse langt mer på etter- og videreutdanningstilbud for sjøfolk med praktisk erfaring. Utdanningsinstitusjonene må levere maritim utdanning av høyeste kvalitet i tråd med fremtidens kompetansebehov.

Ikke bare grunnutdanning for morgendagens sjøfolk, men også til de mange norske sjøfolk som hvert år finner nye og spennende muligheter på land. Deres kunnskap og erfaringer er avgjørende for næringens innovasjonsevne, sier Sande.

Vil skape teknologilaboratorium

Mens autonome og helelektriske skip har fått mest oppmerksomhet i media er det kombinasjoner av ny teknologi og økende automatisering som opptar de fleste i maritim næring. Dette skapermuligheter for å behandle store mengder informasjon som gir optimaliseringsgevinster på drivstofforbruk, ruteplanlegging, logistikkoperasjoner, service og reparasjoner.

- Det grønne skiftet er også en driver for digital omstilling av maritim næring. Blant annet er det flere av anbudene på fergestrekninger hvor det nå stilles omfattende krav til miljøvennlig drift for å kunne være med på å konkurrere om anbudene. Slike krav vil snart komme også internasjonalt. Nå har norske myndigheter, rederier, sjøfolk og skips- og utstyrsprodusenter mulighet til å skape et teknologilaboratorium og lede an i en digital og grønn utvikling. Men for å få det til må vi prioritere å styrke utdanning og forskning, sier Solberg.

Fire større workshops og en Fafo-rapport danner grunnlaget for kartleggingen i prosjektet «Maritim kompetanse i en digital fremtid». I workshopene deltok aktører fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, utdanningsinstitusjoner, myndigheter og bedrifter. Rapporten tar utgangspunkt i en kvantitativ undersøkelse, samt en rekke kvalitative intervjuer. Til sammen har ca. 350 maritime virksomheter vært involvert i kartleggingen.