Rederiet har brukt mye penger og mannskapet har utført nyttig vedlikehold, derfor er MS «Lofoten» i veldig god stand i dag. Foto: Trond Gansmoe Johnsen

Kystens dronning abdiserer

En marsdag i 1964 satte ei ny hurtigrute kursen nordover fra Bergen. Den gang var skip vakre, ingen uenighet om det. Det var mer et spørsmål om hvem som var vakrest, for etter hvert ble det tre velproporsjonerte søstre med myke avrundede former over stramme linjer. Skipets navn var MS «Lofoten», et nytt medlem i VDS-flåten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Det er ikke få kasser med fisk som er blitt lastet om bord siden første turen i mars 1964. Foto: Trond Gansmoe Johnsen

Et moderne skip

Rederiet betalte 6,6 millioner kroner for skipet, som ble bygd ved Akers Mekaniske Verksted i Oslo. Hun var solid konstruert med forsterket baug for seilas i isen. Moderne maskineri, en 7-syl. Burmeister & Wain på 3325 bhk, reduserte oljeforbruket med mer enn 50 prosent sammenlignet med forgjengeren DS «Lofoten». Stort lasteareal med kapasitet på 4000 kasser fisk lot seg høre. I motsetning til dagens hurtigruter kunne MS «Lofoten» ta alle typer last. Med god plass på fordekket var det ingen sak å frakte lange enheter som takplater, plankehiv og flaggstenger. På brua var det nyeste innen skipsteknologi på plass med gyrokompass, to radarer og autopilot. Rask var hun også med ei fart på 17,4 knop under prøveturen.

Landgangen – bindeleddet mellom hverdag og eventyr. Foto: Trond Gansmoe Johnsen

Om bord var det klasseskille med blant annet to spisesalonger, en midtskips for 1.klasse-passasjerene og en mindre lengre bak for dem som reiste på 2.klasse. I 1980 ble MS «Lofoten» bygd om og fikk en felles klasse. Røkesalong, mødrerom og damesalong samt postkontor, var viktige deler av interiøret, fasiliteter vi ikke lenger finner om bord på hurtigrutene. På jomfruturen fikk hun stor oppmerksomhet i alle havnene, og i Bodø kom statsminister Einar Gerhardsen om bord for omvisning.

Mange historier
Et langt liv som hurtigrute kan fylle flere verk med historier; fortellinger med ulik karakter og innhold – alt fra solskinnsberetninger om seilas nordetter Raftsundet ei vakker julinatt med trekkspillmusikk og dans på flaggdekket – til dramatikk på Austhavet i full vinterstorm; storbølga treffer babord midtskips. Krenging og sjø inn på styrbord nederste dekk - «det tok tid før ho retta sæ opp igjen» fortalte den pensjonerte stuerten mange år seinere.
Flere filminnspillinger har brukt henne som location og kunstnere har funnet inspirasjon om bord. Vinteren 2007 gikk Christian-Ivar Hammerbeck på i Bergen med fargeblyanter, akvarellskrin og pensler. Med atelier og gallerivegg i kafeteriaen ble de vakreste maritime bildene skapt til glede for medpassasjerer og mannskap. Seinere ble kunstrundreisen spennende dokumentert i bokform.

I mai 1966 da skipet var mellom Finnsnes og Tromsø, ble Gunda Djupvik født om bord. Mora rakk ikke sykehuset, men fødselen gikk heldigvis greit. Men hverdagshistoriene er det flest av; passasjerer på og av, gods blir lastet og losset, opp og ned norskekysten i en nesten uendelig 11-dagers turnus, rundtur etter rundtur. Noen avstikkere fra den faste leia er det likevel blitt; ekspressruta på Svalbard (1968-1982), tur til Lerwick på Shetland og Murmansk i 1993 bør nevnes.

Et velsmakende måltid boknafisk og et forfriskende glass øl servert ikafeteriaen. Foto: Trond Gansmoe Johnsen

Lang fartstid
MS «Lofoten» har seilt som hurtigrute over en periode på heile 56 år, bare MS «Nordstjernen» (1956-2012) har oppnådd noe tilsvarende. I tidsrommet 2002-2007 var det en del «av og på» for skipet med ulike oppdrag som reserve-, cruise- og hotellskip. Totalt sett er MS «Lofoten» det skipet som har seilt i flest år som hurtigrute. Rederi og mannskap i flere generasjoner skal ha all ære for denne unike prestasjonen. Det meste har gått greit i alle disse årene, men noen uheldige hendelser er det naturligvis blitt. Et par tre grunnstøtinger, «knuffing» med andre skip, brå kaimøter og elektrisk blackout er episoder som er blitt loggført. MS «Lofoten» har skiftet rederi flere ganger. Første heimehavn var Stokmarknes så fulgte Narvik, Hammerfest, Narvik (2.gang) og Tromsø. Riksantikvaren så verdien i det flotte klassiske skipet og erklærte MS «Lofoten» verneverdig i 2001. Nye eiere av rederiet Hurtigruten AS fattet spesiell interesse for henne og investerte flere millioner kroner. I 2015 ble deler av skipets interiør tilbakeført til 1964-stil og VDS-fargene kom tilbake i skorsteinen. Dette konseptet bygde på historikken og arven som MS «Lofoten» stod for, og suksess ble det.

Brå sorti og salg
Da ny statlig kystruteavtale gjeldende fra 2021 ble kjent, var det klart at MS «Lofoten» siste sesong ville bli avsluttet i desember 2020. Kravet om universell utforming lot seg ikke realisere. Men sortien kom brått og overraskende allerede 18.mars i fjor, den gamle flotte dama fikk stoppordre pga pandemien og gikk umiddelbart til Hammerfest for å ligge i opplag. I september ble hun flyttet til Ålesund og tatt forsvarlig hand om av sitt trofaste mannskap. I november ble MS «Lofoten» solgt til stiftelsen Maritim videregående skole Sørlandet. Kaptein Eivind Lande på MS «Lofoten» uttalte følgende til medlemsbladet Kysten (nr.1/2021):
«Dette blir et ypperlig skoleskip. Om bord her lærer man å håndtere et skip på den tradisjonelle måten. Det er nyttig å ta med seg uansett hva slags skip man skal jobbe på. Teknologien er tradisjonell og gammel, men fortsatt relevant. I tillegg er skipet oppgradert på svært mange områder med blant annet nye hjelpemotorer, ny elektrisk tavle og aircondition. Kombinasjonen av nytt og gammelt gir optimale muligheter i undervisningssammenheng».
Kjøpsavtalen har sikret Hurtigruten AS førsterett til å leie skipet fra stiftelsen i perioder utenfor skoleåret. Kanskje blir det en eller flere avskjedscruise langs norskekysten i 2021 – dersom koronasituasjonen tillater det. Uansett; MS «Lofoten», «kystens dronning», trer nå tilbake som hurtigrute. Den siste operative hurtigruta av de 14 klassiske skipene som ble bygd etter krigen avslutter med dette et omfattende kapittel i norsk sjøfartshistorie. (Skriftlige kilder fra: Dag Bakka jr., Anders Johannessen, Per Rydheim og Forbundet Kysten).