- Mitt inntrykk er at de norske OSV-operatørene i stor grad er ansvarlige når det gjelder å forberede skip til opplag. De tenker igjennom hvordan tar vare på fartøyene og den norske verdimentaliteten gjør seg gjeldende. Dilemma er at det også koster penger. Hodepinen for de fleste OSV-rederne er at man fortsatt bruker mer penger enn man tjener, sier Arnstein Eknes i DNV GL. Her sammen med kollega Richard Tao. Foto: DNV GL

- Kan gå fire år før markedet bedrer seg

Ifølge Arnstein Eknes, segmentdirektør for offshoreskip og Richard Tao, ansvarlig for tjenester knyttet til skip i opplag i DNV GL, og 450 andre offshorebransjefolk fra hele verden kan det gå flere år før oljemarkedet snur og man vil merke en betydelig bedring i OSV-markedet

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

På London-konferansen til Riviera Maritime (Offshore Support Journal) ble det gjort en meningsmåling blant redere og andre aktører i oljeindustrien, der flertallet mente det ville ta 2-4 år før man merket en forbedring i markedet.

De ferskeste tallene er seks måneder gamle, men viser at 28 prosent av den globale OSV-flåten var i opplag. Om lag140 av disse skipene er norske.

Fortsatt mange i opplag globalt
Selv om det er mye positivt prat på hjemmebane nå, mener Eknes at det ikke er noe grunn til å tro at det er mange båter som har gått ut av opplag globalt.

– Den norske flåten er ung og høyteknologisk og verdifull sammenlignet med mye som i dag ligger i opplag utenfor Mexico, Vest-Afrika og Sørøst-Asia. Mellom 300 og 400 båter har vært i bestilling, men er enda ikke levert fordi de ble bestilt før nedturen, og verftene holder dem tilbake. Det må vi ha i bakhodet, minner han om.

Mens noen av bestillingene er kansellert, vil andre aldri bli levert, og noen blir gjerne solgt hvis en ny kjøper får det til en billig pris.

– Her dreier de seg om tonnasje som i stor grad er bygget i Kina. De som har finansiert nybyggene tar trolig store tap.  En del av disse båtene som er nye fra verft, kan bli levert inn i markedet. Den norske flåten er nyere enn resten av verdensflåten, sier han og legger til at det er kortere horisonter for den norske flåten nå, og at en del oljeselskap begynner å be om lengre kontrakter.


–  Det gjør de gjerne når de tenker at de kan få en lav pris. Når de som skal hyre inn tonnasje begynner å be om lengre kontrakter så tyder det på at man tror markedet har nådd bunnen. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før det går oppover igjen, men vi ser flere positive tegn til at det har sluttet å synke. Det er stabilt på bunn og er i ferd med å krype oppover, men dette kan ta tid. Det som er skremmende er at det kan ta mange år fordi det er så stor overkapasitet globalt, uttaler han.

Fortsatt bølgedal


Vi kan fortsatt være i en bølgedal de neste to til fire årene. Det var resultatet av en meningsmåling blant de 450 deltagerne som deltok på OSJ-konferansen i London tidligere i Februar.  Eknes tror ikke markedet kommer tilbake som det var, men at alle aktørene nå tilpasser seg et lavere kostnadsnivå enn det var før nedturen.  Nå slanker selskapene seg. De gjør sitt beste for å trimme bort det som har vært ineffektiviteter tidligere, og dette inkluderer også gamle skip om man tror disse vil slite med å få jobb på lang sikt.


– De burde trolig kvitte seg med den minst effektive tonnasjen, men problemet i dag er at man ikke nødvendigvis har penger til å ta dem ut, det er for få kontrakter til å holde alle båtene i arbeid og det koster penger også å kvitte seg med båter som nå ligger i opplag.

Internasjonalt tror Eknes og Tao at mer enn 1000 av 8-9000 båter må bort.  Det er ikke nødvendigvis bare alder som er kriterium på hva som er effektivt, men globalt snakker mange om at skip eldre enn 25-30 år nå bør tas helt ut fra markedet. Det meste her er båter som er nedbetalt og som fortsatt kan fungere, men som koster mye i vedlikehold og ikke kan konkurrere med moderne tonnasje.  Mest sannsynlig vil de skipene som er eldst, og har ligget lengst i kaldt opplag, slite med å komme tilbake i det hele tatt.

– Offshore-Norge har vært i en kontinuerlig opptur fra 2005 og frem til 2015 der det vokste jevnt og trutt.  Det var ingen skip i opplag, alle som kunne seile var ute på oppdrag.  Offshoreskip i opplag var ikke et tema i Norge før nedturen startet i 2014/15.

Da oljeprisen sank andre halvdel av 2014 og oljeselskapene endret fokus fra investeringer til å drive kostnadsreduksjon på drift, var dette som å bremse kraftig for industrien.  Det er ikke noe nytt med opplag, men det som er nytt er at i gamle dager var det mekaniske skip som gikk i opplag. I dag er det kanskje komplekse dieselelektriske og høyteknologiske prosessanlegg som går i opplag, og det vil kreve en annen tilnærming å ta disse tilbake i operasjon enn det mange har erfaring med.


–Kostnaden med å ta båter ut av opplag, varierer veldig på om det har lagt «kaldt» eller «varmt», og hvor ofte det har vært tilsyn fra kyndig mannskap. Alt av softwarebasert utstyr som krever noenlunde tørt miljø og jevn tilgang på strøm og varme kan være problematisk.


Blir det dyrere ettersom flåten blir mer elektrifisert?

– Jeg vil tro at dette ikke blir noe stort problem. De få skipene som har større batteripakker montert i dag er stort sett på kontrakt og aktive.  De båtene som ligger i opplag har ofte en eller annen form for tilsyn fra mannskap (dvs ikke helt kaldt opplag).  Det tyder på at man har gjort en vurdering på hvilke båter man tror man skal ha ut med relativt kort varsel, sier Eknes, og tilføyer at en reder nødig vil ta kostnaden med å ta en OSV ut av opplag før han eller hun er rimelig sikker på at den får en kontrakt.