Gå til innhold
Annonse
Store skader på fregatten Foto: Kystverket
Store skader på fregatten Foto: Kystverket

Natt til torsdag kolliderte høyteknologiske KNM «Helge Ingstad» med den drøyt ett år gamle tankeren TS «Sola». Hvordan var det mulig?

Annonse

Det spørsmålet må havarikommisjonen for forsvaret, havarikommisjonen for sjøfart, og politiet finne svar på. KNM «Helge Ingstad» var på vei sørover mot Haakonsvern etter ha deltatt på den gigantiske NATO-øvelsen Trident Juncture. Fregatten seilte da som en del av NATOs stående marinestyrke (SNMG1).

TS «Sola» var lastet med mer enn 600 000 fat råolje og var på vei nordover mot Fedje med los om bord.

TS «Sola» var lastet med mer enn 600 000 fat råolje da ulykken inntraff
TS «Sola» var lastet med mer enn 600 000 fat råolje da ulykken inntraff

Like ved Stureterminalen ender det med et sammenstøt, «Helge Ingstad» mister styringen og driver på land. Der kunne man i morgentimene se en flere meter lang flenge i siden på skipet. TS «Sola» fremstår på sin side nærmest uskadet.

Alle de 137 ble evakuert fra «Helge Ingstad», åtte av dem ble sendt til sykehus eller legevakt med lettere skader.

Men hvordan kunne det skje?

Hjeltefjorden, der ulykken skjedde, er en av de mest overvåkede fjordene på Vestlandet. KNM «Helge Ingstad» kostet rundt fire milliarder da den ble levert i 2009, og er spekket av alt av ny teknologi.

Om bord på TS «Sola» var det los. Været i området var meget bra. Det var stjerneklart og lite vind. Først ble det meldt at tankskipet var under slep, det ble senere avkreftet av los-tjenesten.

KNM «Helge Ingstad» fikk stor slagside etter sammenstøtet med tankskipet
KNM «Helge Ingstad» fikk stor slagside etter sammenstøtet med tankskipet

Hvordan er det mulig at de to skipene støter sammen, og hvordan kan det ha seg at tankskipet fremstår som uskadet, mens den norske marines stolthet ender i fjæresteinene med en enorm flenge i siden?

Årsaken til det siste er måten slike skip bygges. Fregatter er lettbygde fartøyer med tynt skrog. Derfor er det ikke overraskende at den får en dyp flenge når den kolliderer med en fullastet tankbåt. Energien som utløses er enorm.

Svaret på det første spørsmålet er vanskeligere å forstå. En oversikt NRK har laget viser at KNM «Helge Ingstad» er usynlig på tjenesten marinetraffic.com til etter at sammenstøtet har funnet sted. Da kan man spekulere i om skipet hadde slått av sin AIS, og hvorfor.

På en pressekonferanse torsdag ettermiddag ville ikke sjefen for sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes spekulere i årsaken til ulykken.

Kontreadmiral Nils Andreas Stensønes vil ikke spekulere i årsaken til ulykken Foto: Jakob Østheim/Forsvaret
Kontreadmiral Nils Andreas Stensønes vil ikke spekulere i årsaken til ulykken Foto: Jakob Østheim/Forsvaret

- Om AIS skal være på eller av vurderes ut fra den aktuelle situasjonen. Hvis vaktsjef og skipssjef mener det er viktig av sikkerhetshensyns, så er den på. Ellers er det rutine at den er slått av, sa Stensønes.

Nettstedet aldrimer.no siterer anonyme kilder som hevder at broen på KNM «Helge Ingstad» ble varslet flere ganger om at de var på kollisjonskurs. Svaret de gav var at de hadde kontroll.

Kystverket vil ikke kommentere påstandene av hensyn til den videre etterforskning.

– Tankskipet kom ut fra land på styrbord side. Det er ingen tvil om at fregatten hadde vikeplikt, sier Jacob Børresen til Bergens Tidende.

Han er pensjonert flaggkommandør, og tidligere skipssjef på fregatten KNM «Oslo».

Foto: Kystverket
Foto: Kystverket

Fregattens AIS ble skrudd på klokken 04.03.59 – like etter at ulykken skjedde. Men Børresen tror ikke manglende AIS kan forklare ulykken.

– Uavhengig av AIS har skipene et antikollisjonssystem som utløser en alarm hvis andre fartøyer kommer på kollisjonskurs, sier han til BT.

Nå skal Statens Havarikommisjon for forsvaret, Statens Havarikommisjon for sjøfart og politiet gjennomføre avhør av de involverte.

Annonse