- Mitt svar ble selvfølgelig absolutt nei, forteller skipsreder Georg von Erpecom. Foto: Tilhører familien.

Hvem kjøpte Einar Gerhardsen fri fra nazistene? Del 3: Rederens "nei".

Takket være innsyn i tidligere konfidensielle og hemmeligstemplede dokumenter og private brev, som ikke tidligere har vært offentlig kjent, kan Skipsrevyen nå i detalj redegjøre for hvem som kjøpte Einar Gerhardsen fri fra nazistenes klør og hvordan det hele skjedde. Skipsrevyen vil i en serie artikler formidle historien. DEL 3: Rederens “nei”.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Situasjonen var kritisk. Den tyske krigsmaskinen trengte forsyninger, men de allierte måtte ikke under noen omstendighet få vite om hvor desperat situasjonen var, så derfor var det en sak av ytterste delikate og topphemmelige karakter, som nå skulle fremlegges for den norske rederen som var ankommet Victoria Terrasse.

Vi lar Georg von Erpecom selv fortelle:

-Under denne konferanse ble det forlangt under trusler om fengsling, formuesinndragning, internering av min familie etc, at jeg skulde undertegne befraktningskontrakt med den tyske marine for vårt 14.500 tons motortankskib “Langanger,” som på det tidspunkt lå i Marseille under fransk flagg og seilte for den frie franske regjering.

Hvis vi frivillig gikk med herpå skulle vi få en bedre frakt og den tyske regjering garanterte for alle økonomiske følger ved at skibet kom til at seile for tysk regning.

Da jeg straks var klar over hvilken enorm betydning det vilde ha for tyskerne at få et så stort tankskib til disposisjon i Middelhavet, og da det dessuten var i mot norsk forordning av mai 1940, om befraktning av skibe til fienden, blev mitt svar selvfølgelig absolutt nei.
 

Der blev så ringt på et prakteksemplar av en fangevokter, riktig en skjønn bandittype, og jeg ble anbragt i en enecelle i kjelleretasjen.
 

Ryper og rødvin

Tyskerne kom flere ganger og spurte om han ikke hadde skiftet mening, men von Erpecom svarte som før, og stod på sitt.

Kl.8 om aftenen blev jeg så puttet inn i en bil, men jeg fikk tilladelse til at kjøre via Grand for at hente mine klær og spise aftens. Etasjetjeneren kom inn med ryper og en god flaske rødvin, idet han sa han fryktet at det kanskje  blev en stund før skibsrederen påny besøkte Grand.
 

Ført ombord på DS “Monte Rosa”.

Resultatet av Georg von Erpecoms nei var at han ble arrestert og innsatt på Møllergaten 19, hvorfra han ble overført til Grini 8. mai 1942. I slutten av august ble von Erpecom hentet fra Grini og ført til det tyske marinekontor i Oslo. På nytt ble han truet til å signere en blancofullmakt hvoretter de tyske myndigheter kunne sette “Langanger” i fart. På nytt nektet rederen å etterkomme presset.Han ble derfor straks sendt tilbake til Grini. Den 19. november ble han ført ombord på DS “Monte Rosa” sammen med en del norske jøder. Skipet avgikk til Aalborg, derfra gikk ferden med tog til Altona. Her ble han sittende i fengsel i fem dager før han ble videresendt til Sachsenhausen.

Slått ihjel med gummikøller, hengt i galger

-Om forholdene i leiren forøvrig behøver jeg ikke skrive noget. Det blir nok skrevet bøker om det, men det er redselsfullt at tenke på de straffer som man ble idømt dernede hvor vi var nødt til at overvære at mennesker blir slått ihjel med gummikøller, blev skutt og satt på oppstilling og hengt i galger som desverre ofte ble reist, skriver von Erpecom.

Streng, men god bestefar

-Bestefar var streng. Bare navnet “von Erpecom” og hans  tittel som “skibsreder” gjorde at jeg som femåring (1951) hadde stor ærefrykt for denne firskårne mannen med et stramt trekk om munnen, men med skøyeraktige øyne, som avslørte en god bestefar, som tok  meg med på mine første seilturer rundt 1949, skriver barnebarnet Jan-Erik Sverre i en artikkel om Bestefarens seilbåter i Klassiske Linjer, nr 8, 1998.

Brakkesjef i Sachsenhausen

-Da bestefar kom til Sachsenhausen ble han “brakkesjef,” forteller Sverre. Han formante fangene om orden og absolutt personlig hygiene, så langt det lot seg gjøre efter forholdene. Vi har ikke en sjanse hvis vi ikke gjennomfører det, sa han, og lærte sine medfanger å pusse tennene med bjerke- og grankvister, om de ikke skulle ha noe annet for hånden.

(Saken fortsetter på www.skipsrevyen.no førstkommende mandag kl 1000.)