Hurdalsplattformen for maritim sektor

- Hurdalsplattformen har politikk for å få forskjellene ned, få flere i jobb, kutte utslipp, ta hele landet i bruk og bygge ut vår felles velferd. Dette er en plattform for et rødere og grønnere Norge, slo Støre fast på pressekonferansen.   

For maritim sektor slår partiene fast at de vil styrke nettolønnsordningen, og innføre krav om norske lønn- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, herunder offshoreflåten. 

Videre heter det at de vil sikre ordningene i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) som ivaretar vilkårene for norske ansatte.

Andre punkter: 

• Legge frem en grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip.
• Styrke aktivitetsskapende tiltak for maritim industri, som omstillingstiltak for offshoreflåten.
• Lage en strategi for å sikre at offentlige byggeoppdrag innenfor maritim sektor i størst mulig grad havner hos norske verft.
• Utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen med sikte på at en større del av verdiskapingen fra offentlige kontrakter skal komme den norske maritime næringen til gode.
• Stille krav til lavere utslipp fra offshoreflåten og fra fartøy som benyttes innenfor havbruk, inkludert underleverandører. Kravet må utformes slik at det sikrer trinnvis innfasing av beste tilgjengelige teknologi og legger til rette for teknologiutvikling i norske kompetansemiljøer.
• Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter.
• Satse på Ocean Space Center.
• Sikre arbeidstakeres rettigheter, herunder krav til HMS og gode lønns- og arbeidsvilkår, i utviklingen av de nye havnæringene.
• Sørge for god sameksistens mellom de ulike havnæringene, blant annet ved å utarbeide næringsplaner for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet. 

Kyst:

Havnene er viktige for verdiskaping og bosetting langs kysten. Regjeringen vil ruste opp havner og farleder slik at vi kan få mer gods fra vei til sjø og sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn. Regjeringen mener det er en viktig oppgave å sørge for et godt fergetilbud og sikre at overføringene til fylkeskommunal fergedrift samsvarer bedre med behovet til de reisende og næringslivet har. Nullvisjon for ulykker bør også gjelde på sjøen, og regjeringen vil prioritere det ulykkesforebyggende arbeidet for å hindre drukning.

Regjeringen vil:

• Gjennomføre en utredning sammen med godsnæringen og skipsfartsnæringen av tiltak for å nå målet om at en større andel av godsvolumet kan fraktes på sjøen.
• Styrke satsingen på tiltak innen kyst, havn og farleder.
• Gjøre fiskerhavnene til et statlig ansvar. For de fylkeskommunene som i dag har fått overført ansvar for fiskerihavnene skal tilbakeføringen av ansvaret til staten skje i dialog med de berørte fylkeskommunene.
• Ta initiativ til at legges frem en grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip.
• Sørge for at Kystruten daglig anløper de 34 anløpsstedene.
• Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter.
• Redusere lokal forurensing gjennom å legge til rette for landstrøm for cruisebåter ved de mest trafikkerte havnene og på sikt innføre forbud mot tungolje.
• Stille krav om nullutslipp i nye anbud for ferger 2023 og krav om lav- og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter i 2025.

Fiskeri: 

Innen fiskerinæringen ønsker den kommende regjeringen å sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til at fisken gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Flåten skal sikres stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser. Det er et mål for regjeringen å øke bearbeidingen av sjømat i Norge, og samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes.

Utvikle, ikke avvikle oljenæringen

Når det gjelde petroleumsnæringen skriver de to partiene at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Ringvirkninger på land skal komme hele landet til gode.

Her er noen av punktene:

• Legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler.
• Utrede myndighetenes ansvarsfordeling for virksomhet på sokkelen for å sikre et mer helhetlig ansvar for den økonomiske aktiviteten på sokkelen.
• Legge føre-var-prinsippet og best tilgjengelig kunnskap til grunn i tildeling av nye konsesjoner og ikke åpne for petroleumsvirksomhet i Skagerrak og på Mørefeltet, Iverryggen, Trænarevet eller ved Jan Mayen i denne stortingsperioden. Vi vil ikke gå inn for konsekvensutredning av petroleumsaktivitet av Nordland VI og VII og Troms II.
• Legge til grunn en definisjon av iskantsonen slik den er nedfelt i stortingets vedtak. 26
• Sørge for, i samarbeid med næringen at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050
• Stille krav om lavutslippsløsninger fra 2025 og nullutslipp fra 2030 til offshore supply-skip. 

Plattformen kan leses her