- Hun har allerede vist hva hun kan

Kaptein Karl Robert Røttingen, fra Os sør for Bergen har lang erfaring som kaptein, både fra hurtigbåt og sjøforsvaret. Nå styrer han skipet som direktør i Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, kaller “en nasjonalskatt”. Han er veldig fornøyd med det skipet har levert.

- Den har overgått alle forventningene våre. Så kan vi kanskje si at kapasitetene var litt undervurdert når vi designet den, sier Røttingen.

Han illustrerer det blant annet med at «Kronprins Haakon» kan gå fra 0 til 5,8 knop på 90 meter. Altså under en båtlengde.

- Det er en enorm trekkraft. Det er sjelden man merker akselerasjonen på båter av denne størrelsen, men det gjør du her, forteller Røttingen. Dette kommer av oppbyggingen av det elektriske om bord. Når vi bryter is her, så går det på kraft. Skipet lader opp og gir på så mye som mulig, for å komme snart opp i fart og få de kreftene når du trenger dem. Det er heftig når du har alle motorer i gang, sier han.

Lang rekkevidde

Det 100 meter lang skipet er utstyrt med kraftige motorer fra Bergen Diesel som gir en toppfart på rundt 15 knop. Det har en rekkevidde på 15 000 nautiske mil, noe som tilsvarer distansen Tromsø - Cape Town, tur retur.

- Båten er fantastisk å manøvrere, forteller kapteinen. Det er akkurat som å kjøre en moped. Fordi den har så store propeller og stor kapasitet på maskinene, så er vanlig manøvrering lett.

Oppbyggingen av broen er unik, siden den skal tilfredsstille så mange forskjellige bruksområder. Røttingen kaller det et kompromiss av mange ting.

- Vi har blant annet skjøvet broen ut på skutesiden. Det er fordi vi skal kunne se frem og se isråkene når de treffer baugen, og kunne se ned på isen for å kontrollere tykkelsen. Samtidig så har vi på akter side av broen tatt inn de egenskapene som en tråler har, mens vi forut har navigasjon. Det med andre ord en stor bro, men det må det være for å få plass til alle stasjonene.

- Som å drive en servicebedrift

Samarbeidet med forskerne om bord går veldig bra, ifølge kapteinen. Han omtaler det som å drive en servicebedrift, og sier de er flinke til å se begrensningene man har når man er ute på havet.

- De skjønner at vi kan ikke gjøre alt, men vi gjør så godt vi kan. Det går for eksempel ikke an å bruke lett utstyr i full storm. Da blir det ødelagt, og det har de forståelse for, forteller Røttingen.

Og det er i mye sjø at båten har imponert kapteinen mest. Røttingen forteller at det var opplest og vedtatt at i fra “alle” at isbrytere slingrer, og det er bare å holde seg fast.

- Slik er ikke denne. Vi har bare vært ute i full storm, men vi har enda ikke brukt slingreduk. Så den er utrolig stabil. Nesten litt for stabil, mener Røttingen.

Trygg arbeidsplass

Da de ledige stillingene om bord skulle fylles var det en enorm interesse fra aktuelle søkere. Flere av søkerne kom fra en offshorenæring som var i fritt fall.

- Staten er en god og trygg arbeidsplass, med varierte oppgaver. Men betalingen er ikke like god som i offshorenæringen den var på topp. Jeg tror også at en ny båt tiltrekker seg interesserte, sier Røttingen.

Han ble selv ansatt som prosjekt-kaptein og hadde litt å si da man skulle velge ut de nye teamene.

- På mitt skift har jeg blant annet en overstyrmann som har lang erfaring fra isen gjennom KV «Svalbard» og en førstestyrmann som har erfaring fra fiske og offshore. Det var sånn vi tenkte vi i alle avdelinger. Og, jeg må si vi har vært kjempeheldige og bygget opp disse teamene, med veldig flotte folk.

Nå venter seks uker sammen med mannskapet på vei mot, og i, Sørishavet, før det er mannskapsskifte.