Gå til innhold
Annonse

Ukens historiske skip har kanskje ikke opplevd de mest dramatiske hendelsene. Men, historiene den har i lasten er for mange til å telle.

Annonse

Bokbåttjenesten i Hordaland startet høsten 1959 med den 62 fot lange kutteren «Abdulla». Målet var at båten skulle by på mer enn bare bøker. Man ville vise filmer, holde barnetimer i tillegg til et program for de voksne om kvelden. Det ble fort slått fast at «Abdulla» var for liten til jobben, og den ble byttet ut med «Fjordguide» i 1962. Den var bare fire fot lenger, og året etter ble den nybyggede «Epos» satt inn i drift.

Barna følger spent med om bord i  «Epos» Foto:  Bjørn Vatne/Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal
Barna følger spent med om bord i «Epos» Foto: Bjørn Vatne/Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal

«Epos» ble bygget ved Fjellstrand AS i Hardanger, og er verdens første spesialbygde bokbåt som fortsatt er i drift. Båten var den største båten som var bygget i aluminium på den tiden. Den var utstyrt med to Catepillar-motorer, som gjorde den lett å manøvrere og kunne gi «Epos» en fart på nesten 15 knop. Den var også utrustet med fire doble lugarer under dekk forut, og to enkle akter. Den hadde også en velutstyrt bysse, herre- og dametoalett og dusj.

Det viktigste for Sentralbiblioteket i Hordaland var likevel den store salongen akter, som hadde god plass til bøker og sitteplasser til 130 personer.

Populær

I sommerhalvåret gikk den turistruter for rederiet HSD, mens den ellers gikk som et flytende bibliotek i Hordaland. Først fra vinteren 1964 kom Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal med på seilingsplanen.

Tilbudet ble en umiddelbar suksess. I 1965 kunne man i aviser lese at det måtte innføres rasjonering på bøker i Sogn og Fjordane. Leselysten i fylket var så stor, at utlånet ble langt større enn beregnet. Da «Epos» kom til Ålesund i mai 1965 var det med halvtomme hyller, etter at 6000 bøker var blitt utlånt i nabofylket.

Ombygging

I 1985 ble «Epos» delvis bygget om. Det lille styrhuset ble erstattet av et som var større og romsligere. Det ble samtidig plass til to lugarer der.

Foto: Bjørn Vatne/Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal
Foto: Bjørn Vatne/Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal

Biblioteksalongen ble også utvidet, ettersom de to lugarene akter nå ble plassert under dekk. De gamle hyllene ble også skiftet ut, og nå kunne samlingen utvides til 5000 bøker, en økning på 3000.

I 2003 ble båten nok en gang opprustet. Da nye eiere tok over båten valgte de å gi den dobbelt så sterke motorer, i tillegg til at lugarene ble pusset opp.

Skjær i sjøen

Til tross for at bokbåten «Epos» alltid har vært populær blant brukerne, har ordningen med bokbåt vært truet av nedleggelse en rekke ganger. Allerede i 1965 var Sentralbiblioteket i Hordaland forberedt på å legge ned driften på grunn av mangel på tilskudd.

Foto: Bjørn Vatne/Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal
Foto: Bjørn Vatne/Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal

I Hordaland og Sogn og Fjordane har det vært nære på nedleggelse en rekke ganger, men båten har mange venner og brukere som har kjempet i det offentlige rom for bokbåten.

Bibliotekdriften om bord i dag finansieres og drives derfor i samarbeid mellom fylkesbibliotekene i Hordaland og Møre og Romsdal.

To ganger i året besøker «Epos» øyer ytterst i havet og bygder innerst i fjordene med litteratur og kulturtilbud. De omtrent 50 stoppestedene får enten besøk i skoletiden, eller så er det familiestopp i helgene og på ettermiddager. mange av anløpene retter seg mot barnehager og skoler.

I 2007 hadde bokbåten 130 driftsdager fordelt på de tre fylkene. Bokbåten kommer to ganger i året til mindre grender og bygder langs fjordene og på øyene på Vestlandet. Totalt utlån var 53 626.

I dag er Epos eid av Vinnes Skyssbåtservice AS. Båten blir leid inn som bokbåt i høst- og vintersesongen, og fungerer ellers som turistbåt.

Fremdeles populær

Selv i den digitale alderen er  Bokbåten «Epos» fremdeles populær. I høst har de vært på et nytt tokt, noe Bjørn Vatne i Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal dokumenterte i denne twittertråden.

 

Annonse