Et av få bilder av mannskapet på U 864 . Fotokilde: German U-boat Museum

Historiske skip: Kvikksølvubåtens skjebne avgjøres

Hvis Kystverket får det som de vil blir vrakrestene av den tyske ubåten bli liggende tildekket på havets bunn utenfor Fedje. - Det er det miljøtiltaket som vil forurense minst, mener prosjektleder for U-864 i Kystverket, Hans Petter Mortensholm.  

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

U-båtrvaket. Foto: Kystverket

Den tyske ubåten med over 73 mann og miljøfarlig last om bord, ble senket i 1945 da en torpedo fra engelske HMS “Venturer” traff ubåten to nautiske mil vest for øya Fedje og delte den midtskips.
Ubåten var på vei til Japan via Norge med teknisk personell med spesialkompetanse og materiell til Japansk krigsindustri (Oppdrag Cæsar), var trolig lastet med 67 tonn metallisk kvikksølv.

- Det er per nå ikke tatt noen avgjørelse om hva det endelige miljøtiltaket vil bestå av. Om det blir tildekking av vraket og sjøbunnen som er forurenset eller om man skal forsøke å heve noen av beholderne som ligger i kjølen før man dekker til igjen til slutt, sier Mortensholm til Skipsrevyen.

På et folkemøte på Fedje i juni der samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) var til stede, uttalte ministeren at regjeringen vil ta en avgjørelse om hva som skal skje med ubåtvraket utenfor Fedje i løpet av høsten.

– Innen neste stortingsvalg skal vi være i gang med å gjennomføre tiltakene. Kanskje kan vi også vere ferdige med arbeidet innen den tid, sa Solvik-Olsen.

På folkemøtet gikk Kystverket gjennom utredningsoppdragene de har hatt på ubåten. Avgjørelsen på om båten skal heves eller tildekkes er politisk, understreker Mortensholm til Skipsrevyen.  

Prosjektlederen som har jobbet med U-864-prosjektet siden 2008 forklarer at de har lagt opp en støttefylling i vrakområdet i 2016 for å redusere risikoen for ras der, og at overvåkningen av denne støttefyllingen ble avsluttet i januar i år.
Anbefaler tilfdekking

- Vi har gitt flere anbefalinger hele veien. Vi har anbefalt en tildekking av vrak og sjøbunn mest pga av risikoen for å spre forurensing ut av tiltaksområdet er relativt stor hvis man skal forsøke å heve noe av det som er av last. Fisk og skalldyr i dag er ikke i særlig grad påvirket, sier Mortensholm
Han har selv sett området som vraket ligger og kan fortelle at alle delene av vraket er lokalisert i samme område.  

- Ubåten er delt i to hoveddeler. Baugen ligger i en skråning som er stabilisert slik at forskipet ikke raser ut den dagen du skal gjøre tiltak. Akterskipet ligger litt høyere opp. Den er delt i to og rundt de to delene ligger det 100 - 105 mindre vrakdeler, sier Mortensholm.

Alt av kvikksølvlast ligger i kjølen som ligger begravet under sjøbunnen slik den ligger i dag.
- Det er høy konsentrasjon av kvikksølv i bunnen rundt vrakdelene, men også i et område på rundt ca 30 mål. Den høyeste konsentrasjonen er rundt vraket. Mange beholdere ble sannsynligvis ødelagt under torpedering. Sjøbunnen er forurenset, og miljøet blir berørt.Vi har funnet 8 beholdere når vi har gjort arbeid i sjøbunnen. En ble funnet i 2005 og den var helt intakt, resten av de var ødelagte, sier Mortensholm.

I henhold til lastepapirene skal det ha vært 1857 beholdere om bord totalt.

Delt i to

«U 864» forlot Tyskland 5. desember 1944  og ankom Horten i Norge fire dager senere, grunnet tekniske problemer med en snorkelmast. På vei videre mot Bergen traff hun et skjær og måtte innom Farsund for reparasjoner. Radiosignaler fra ubåten ble fanget opp av britene og «U 864»s oppdrag og rute ble avslørt. Hun ankom Bergen 5. januar 1945, hvor hun fikk mindre skader etter britisk bombeangrep på ubåtanlegget der.

Den 9. februar 1945 ventet den britiske ubåten HMS “Venturer” på «U 864» utenfor Vestlandskysten og skjøt den i senk, med tap av hele mannskapet på 73 personer. Dette var første kjente tilfelle hvor en neddykket ubåt har blitt senket av en annen neddykket ubåt.
I 2003 ble vraket funnet på 150 meters dyp. Vraket av «U 864» ble funnet av det norske Sjøforsvarets spesialfartøy KNM “Tyr” 22. februar i 2003 omtrent på 150 meters dyp. Den ligger på havbunnen utenfor Fedje i Nordhordland.