Gå til innhold

«Havstrand» - Landets mest moderne fabrikkskip - overtatt av Lepsøy-rederi

Skipsrevyen feirer 50 år i år. Hver uke presenterer vi en ny smakebit fra det første året – 1971. Har du tips, eller en god historie knyttet til Skipsrevyen, så del gjerne med oss.

Skipsrevyen nr. 2/19971: Den siste tilveksten til den norske fabrikkskipsflåten, F/Tr. «Havstrand» ble i høst overlevert fra A. M. Liaaen A/S skipsbyggeri, Ålesund, til brødrene Ole og Olav Strand, Lepsøy i Haram kommune.

Dette var A. M. Liaaen A/S sitt bygg nr. 116 og vil bli etterfulgt av en serie av lignende fartøyer som i hovedsak blir søsterskip. I 1972 vil verftet etter planen levere tre fabrikkskip for frossen filet til Seafridge Ltd,. deretter ett i opsjon og så en saltfisktråler til P/F J. F. Kjølbro, Færøyene. Det sistnevnte blir søsterskip til byggnr. 115 som ble levert i april i år, også til Færøyene.

Om lag 100 gjester deltok i feiringen av begivenheten, først under en kort prøvetur, og deretter under en tilstelning i land. Skipets gudmor var redernes mor, fru Johanne Strand, og Liaaen senior overrakte deretter gudmoren den tradisjonelle dåpspresang.

Under lunsjen etter prøveturen falt det mange rosende ord om nybygget, en ros som skipsbyggeriets folk fant å måtte fordele også til Hasund Mek. Verksted, Ulsteinvik, som har bygget skroget. Samarbeidet har vært så vellykket at verkstedene har nokså langsiktige planer sammen.

Verftet

Liaaen Industrier, ble etablert i 1861 av Nils Andersen Liaaen som Ysteneset Skipsverft. I 1927 ble virksomheten flyttet etter overtakelsen av Aalesund Mek. Verksted, og fra 1930-årene utviklet Liaaen blant annet propellsystemer for fremdrift og posisjonering til sjøs. På det meste arbeidet over 600 personer på A.M. Liaaen, som en gang var den største bedriften i Møre og Romsdal. 

I 1989 ble selskapet overtatt av Ulstein-konsernet, etter at skipsbyggingen hadde opphørt året før. Deretter har Liaaen fortsatt med skipsreparasjoner ved Liaaen verft inntil 2003 da verftet ble lagt ned. (Kilde: snl.no)

Finansieringen av skipet er organisert av Kurt Løseth som forteller at under finansieringsarbeidet måtte man først forsøke seg utenlands, fordi det virker som om de norske myndigheter ennå ikke har fått full klarhet i hva fabrikkskipene representerer for de norske fiskeriene. Dette ordnet seg imidlertid underveis. Utenlandske redere har bedre finansieringsmuligheter og kan få bygge i Norge, mens norske redere i mange tilfeller må til utlandet for å låne, og dermed også bygge der. Det er å håpe at myndighetene vil revurdere sin politikk på dette området, slik at også norske redere fullt ut kan få benytte seg av de beste skipsbyggerne innenlands.

Fartøyet

er en spesialbygget hekktråler for filetproduksjon og er konstruert på basis av de siste erfaringer for drift av slike trålere.

Det er lagt stor vekt på å oppnå effektive fiskeoperasjoner og rasjonell filetproduksjon med gode arbeidsforhold for besetningen.

Fartøyet er konstruert for tråling over hekken med bunntrål og flytetrål. Utviklingen av sistnevnte tråltype stiller store krav til både dekks-og fremdriftsmaskineri, det er lagt stor vekt på å kunne tilfredsstille disse. For maksimal trekkraft er skipet utstyrt med en relativt langsomtgående 4 bladet propell med omdr. tall max 250 o/min. og fast propelldyse. Ved siden av forbedret trekkraft bidrar propelldysen til et betydelig lavere støy-og vibrasjonsnivå, hvilket erfaringsmessig har stor betydning for fartøyets fiskeevne.

Valg av vinsjer og utforming av dekksarrangementet er gjort med særlig henblikk på rask innhiving, tømming og skyting av trålen med et minimum av folk på dekk. Dette oppnås bl.a. ved at samtlige vinsjtromler har egen wire. Hiving på nokk forekommer derfor i liten utstrekning. Trål-og sveipevinsjene manøvreres fra en felles stand.

Akterdekket sikres mot sjøen av en hydraulisk operert port.

Fileteringsanlegget m.v. er plassert på mellomdekket.

Bekvemmelighetene for besetningen er hovedsakelig utført i vedlikeholdsfrie materialer. Totalt antall køyer er 42, fordelt på 6 en-mannslugarer, 17 to-mannslugarer og 1 dobbel sykelugar.

Brohuset er delt inn i styrehus, kart og radiorom, er utformet med henblikk på å skape en effektiv kommandoplass med god utsikt og med instrumenter  og manøvreringsorganer innen rekkevidde fra vakthavende offisers plass.

Maskinrommet er velordnet og oversiktlig  med gode muligheter for kontroll og vedlikehold.

Om det skulle være nødvendig, kan «Havstrand» være i aksjon i ca. 60 døgn uten å søke havn for bunkring.

Noen spesifikasjoner:

Dimensjonene er:
Lengde o.a. 60 m.
Lengde p.p. 52,5 m.
Bredde p.s. 11 m.
Dybde ø.d. 7,35 m.
Dybde h.d. 5,1 m.
Dypg. last 5,075 m.

Skipet er på 1044 t. dødvekt, bruttotonnasjen 850 tonn og lasteromskapasiteten er 920 kubikkmeter.

Tankene har kapasitet  for 316 tonn brennolje, 54 tonn ferskvann og 25 tonn vannballast. Farten er 14 knop ved maskinytelse 2160 AHK og 620 o/min. (service-speed). Aksjonstiden er som nevnt ca. 60 døgn, da med forbruk på ca. 5 tonn pr. døgn.

Skipet er bygget i klasse Det Norske Veritas, 1A1 isA, hekktråler for havfiske, og utstyrt etter Den Norske Skipskontroll`s regler.

Hovedmaskineriet

er av dansk fabrikat og yter 2160 EHK ved 620 o/min. koblet via et gear med omsetningsforholdet 2,45 til Liaaen vripropell type G 80/4. Omdreiningstallet på propellen er 250 pr. min. I vripropellanlegget inngår et meget avansert elektronisk fjernstyrings-og automatiseringssystem fra Standard/ITT, utviklet i nært samarbeid med verftet. I tillegg til den konvensjonelle separate styring av omdreiningstall og propellstigning, kan systemet omkobles til enhendelsstyring hvor omdreiningstall og stigning sammenkobles i et fastlagt program. Systemet omfatter også overbelastningskontroll og optimalisering av motor-og propellvirkningsgrad for best mulig brennstofføkonomi.

Et Hytek fordelingsgear er koblet til forkant av hovedmotoren for drift av tre Allweilerpumper på tilsammen 481 HK i tillegg til en akselgenerator på 145 kVA. Pumpene driver skipets vinsjer.

To svenske hjelpemotorer, hver på 235 HK v/1500 o/min. er tilkoblet hver sin generator à 182,5 kVA. Den ene motoren driver også en hydraulisk pumpe.

Rederiet

«Havstrand» ble bygget av Strand Rederi - et rederi med lange tradisjoner innen fiskeri. I  dag er rederiet blant Norges største familieeide fiskebåt-rederier. Rederiet ble etablert av brødrene Ole og Olav Strand i 1958, da de sammen med sin far bygde sin første båt; garn- og linebåten «Strand Senior». Rederiet har lange tradisjoner innen garn, line, trål og not, og har gjennom årene eid 20 fartøy. Dagens «Havstrand» ble bygget i 2013 og er i aktivt fiske.

I dag består rederiet av to ringnotfartøy og to fabrikktrålere med 135 ansatte, og en årlig omsetning på rundt 300 mill. kroner. Rederiet ledes av Solveig Strand og Janne Grethe Strand Aasnæs. (Kilde: strand-rederi.no)

Dekksmaskineriet

består av 2 separate trålvinsjer, hver med en trekkraft  på 6,7 tonn ved en hivehastighet på 84 m/min. på middel trommel. Fartøyet er dessuten utstyrt med 2 hjelpevinsjer akter foruten ankerspill, alt fra A/S Hydraulikk Brattvaag. De elektroniske instrumenter spenner over et meget vidt felt og vi nevner eksempelvis: 2 stk. VHF, en telefonistasjon sender/mottaker med frekvensområder kysttelefoni/kortbølge med SSB (sigle side-band), reservemottaker, livbåtstasjon m.m. Dette var noe av kommunikasjonsutstyret for eksternt samband, og vi nevner videre navigasjonsinstrumenter som: 2 stk. radar, gyrokompass, elektrisk logg, Loran mottaker, automatpeiler og Decca Navigator.

Av fiskeletingsutstyr finnes fiskefinner og trålsonde av tysk fabrikat. Her finnes også en strekkindikator for trålwire, Kelvin Hughes Trawl Warp Tension Meter (TWTM) som måler belastningen på trålen. Denne vil også indikere om trålen går riktig , og man unngår bomtauinger.

Et fabrikkskip som «Havstrand» er selvsagt kostbart, men det er grunn til å tro at det ikke vil gjøre skam på OECD`s siste fiskerianalyse der det konkluderes med at fiske i moderne form også i fremtiden vil være en lønnsom beskjeftigelse, - selv med minkende fiskeforekomster. Kvaliteten av fisken er det avgjørende for lønnsomheten, og fisken må være førsteklasses. OECD`s eksperter hadde merket seg at publikum var villig til å betale for god fisk, og markedsprisene var lovende, selv med sterkt stigende fiskepriser, heter det i OECD-rapporten.

Et slikt skip for førsteklasses produksjon bør fabrikkskipet «Havstrand» kunne bli. Det har alle forutsetninger for å kunne levere god kvalitet til et kresent og godt betalende marked.