Gå til innhold
Annonse
NHO-president, styreleder og viseadm.dir. i Ulstein Group, Tore Ulstein: – Norges fremtid og videre utvikling avhenger av hvordan vi forvalter havet og investerer i kunnskap om havet, sier Ulstein i denne artikkelen.
NHO-president, styreleder og viseadm.dir. i Ulstein Group, Tore Ulstein: – Norges fremtid og videre utvikling avhenger av hvordan vi forvalter havet og investerer i kunnskap om havet, sier Ulstein i denne artikkelen.
Annonse

Norge er først og fremst en kystnasjon og de fleste nordmenn bor med ”ansiktet vendt mot havet”. Fra tidenes morgen har vi høstet enorme ressurser fra havet, og sjøen har vært vår viktigste transportåre. Havområdet Norge rår over er 6 ganger større enn landarealet og havvolumet er enormt og til dels uutforsket.

Her ligger det muligheter som vi ennå ikke har utnyttet og nå – i tider hvor det butter i mot i olje-/gass-sektoren – er det stadig flere som snakker om hvordan dette havrommet kan utnyttes. Det er i en artikkel i utgave nr 7/2015 at Skipsrevyen fokuserer på dette temaet. Mange mener at Norge har spesielt gode forutsetninger basert på sine sterke næringsklynger og en god posisjon innen havbaserte teknologier, og at havrommet dermed er vårt mest interessante mulighetsrom.

Havromsbasert virksomhet står i dag for mer enn 70 prosent av de norske eksportinntektene. Dette omfatter olje- og gassvirksomhet, fiskeri, havbruk og maritime virksomheter, herunder også sjøtransport. Perspektivanalyser på hva Norge skal leve av i fremtiden, offentlige dokumenter og utredninger, samt strategidokumenter fra flere organisasjoner peker alle på at havet i overskuelig fremtid vil være den viktigste bidragsyteren til å holde eksportinntektene oppe.

Et kunnskapsbasert havland

Professor Torgeir Reve ved Handelshøyskolen BI skriver i sin bok ”Et kunnskapsbasert Norge” at Norge har tre såkalte globale kunnskapsnav. Med kunnskapsnav mener han konsentrasjon av forskning, utdanning, internasjonale kunnskapsbedrifter og sterke nettverk mellom universitet og næringsliv.

Reve mener at slike kunnskapsnav finnes innen offshore-næringen, maritim næring og sjømatnæringen, og at Norges kompetansstyrke sett i en global sammenheng ligger innenfor de maritime og marine områdene. Disse områdene og den kunnskapen som finnes her er interessant for å utnytte mulighetene i havrommet, og særlig hvis de sees i sammenheng, det samarbeides bedre og jobbes mer på tvers av næringsklyngene.

Fremtidsoptimist

Til tross for at de maritime bedriftene på Sunnmøre merker ordretørken og har begynt med permitteringer og oppsigelser, er adm.dir. Per Erik Dalen i Ålesund Kunnskapspark og Globale Centre of Expertise (GCE) Blue Maritime Cluster optimist med tanke på fremtiden. Han ønsker et forsterket samarbeid på tvers av bransjer og klynger velkommen.

– Norge har unike muligheter i å utvikle virksomhet knytte til havrommet. Vi har sterke næringsmiljøer og fagmiljøer knyttet til olje- og gass, maritim sektor, sjømat og innen fornybar energi. I vår region har vi sterke posisjoner både på marin og maritim sektor. Når dette kobles sammen, gir det store muligheter, for eksempel innen utvikling av nye fartøytyper, mer effektiv produksjon av fornybar energi, innen for fiskeri, eller utnyttelse av nye mineralressurser.

– Ålesund Kunnskapspark og GCE Blue Maritim Cluster ønsker å gjøre raske og praktiske tiltak for å bidra til slike samarbeid, sier Dalen og nevner kartlegging av fremtidig kompetansebehov for å utvikle havrommet som ett eksempel og å tilby kompetansehevende tiltak som et annet. I høst tilbys kurs for ledere som skal legge til rette og lede medarbeidere i en omstillingssituasjon. GCE Blue Maritime Cluster utlyser også støtte til mobilisering av innovasjonsprosjekter, omstillingsprosjekter og til idé- og prosjektutvikling.

– I forbindelse med etableringen av GCE Maritim sa næringen at den skulle utvikle seg videre innen olje- og gass, men den sa også at den skulle bruke tid og ressurser på å utvikle andre havromsaktiviteter, påpeker Dalen. – Det skal vi arbeide med.

Mange posisjonerer seg

Dalen kan fortelle at det ikke bare er i Norge det tenkes i retning av å utvikle havrommet. I OECD kommer rapporten ”The future of ocean economy” i løpet av 1. halvår i 2016. EUs rammeprogram for forskning - ”Horizon 2020” - er også rettet inn mot å utvikle havbasert virksomhet. USA har tilsvarende program.

– Enten blir vår posisjon tatt, eller så må vi utvikle den selv, fortsetter Dalen. Han reiser spørsmål om Norge trenger en offentlig utredning innen området. Samtidig er han tydelig på at en minst like viktig forutsetning for å komme videre, er at de store bedriftene tar på seg ledertrøya.

– Lokomotivene må opp og dra, det har vi sett i det klyngesamarbeide vi driver. Et godt eksempel er Ulsteins utvikling av X-bow for ti år siden. Med den nye og annerledes skrogformen ble Ulstein en bjellesau som gjorde at flere andre skipsdesignere og verft utfordret den tradisjonell tenkning rundt skrogutforming. Ulstein har tidligere i år presentert et helt nytt akterskip, X-stern, og det kan bli interessant å se om dette også fører til flere nye innovasjoner hos andre maritime leverandører.

Muligheter i “å jobbe på tvers”

Flere muligheter for bruk av en type havromsteknologi innen et nytt felt nevnes. Ett er bruk av offshore-teknologi innen havbruk for på den måten å kunne drive lakseoppdrett lenger til havs og i helt åpne farvann. Tanken er at disse anleggene skal legges slik at man unngår de arealkonfliktene som kommer i kystnære farvann og håpet er også at problemene med lakselus kan bli mindre.

Bruk av offshore-teknologi til flytende bruer er et annet område. Ideen her er at ved å ta i bruk denne teknologien, kan en få til fergefri fjordkryssinger der dette er vanskelig å få til med dagen tekniske løsninger for bruer eller ved å bygge tuneller.

I Norge, og i verden for øvrig, begynner mange gruver å gå tomme. Samtidig som etterspørselen av metaller øker. Derfor ser forskere i flere land på muligheten for gruvedrift på havbunnen. I Norge har NTNU, Statoil og det norske selskapet Nordic Ocean Resources AS gått for å utrede marine mineralressurser langs Atlanterhavsryggen. Bruk av undervanns prosesseringsteknologi som i dag er kjent innen olje- og gassutvinning til undervanns gruvedrift er en av havromsidéene.

Offshore vindmøller er eksempel på hvordan teknologi fra flere områder, som fra tradisjonelle vindmøller og kunnskap om maritime operasjoner, kombineres og dermed får en ny anvendelse.

Ikke så nytt

Trond Williksen er adm.dir. for Akva Group, verdens største leverandør av oppdrettsteknologi. Han sier at forutsetningen for utvikling av lakseoppdrettsnæringen i Norge, historisk sett har vært at det er hentet kompetanse fra andre bransjer. Som eksempel nevner han at oppdrettsmerdene i startfasen var en modifikasjon av poser for låssetting av fisk.

I Akva Groups produktportefølje som blant mye annet består av plastikkmerder, foringsflåter, fôringsanlegg og ulike undervanns-sensorer, finnes det svært mange eksempler på at det er hentet teknologisk kunnskap, eller materialkunnskap, ikke bare fra andre havromsnæringer, men også fra helt andre områder, fjernt fra det som har med marin og maritim næring å gjøre. Williksen nevner møbelindustrien og bildelsindustien som eksempler.

Han imøteser den interessen olje- og gassnæringen nå har fått for havbruksnæringen som en konsekvens av at egne markeder svikter. Samtidig advarer han mot å tro at det kan opereres med samme kostnadsnivå som innen olje og gass.

– Problemet, sier Williksen, – er ikke at oljeprisen er for lav, men at kostnadsnivået innen olje og gass-relatert virksomhet er blitt alt for høyt. Skal havbruksnæringen ha nytte av løsninger fra olje-gass, må det være på et helt annet kostnadsnivå enn det de er vant med i den bransjen.

Menneskene i sentrum for innovasjon

– Norges fremtid og videre utvikling avhenger av hvordan vi forvalter havet og investerer i kunnskap om havet. Det er i havet man finner løsningen på vår tids store utfordringer: mat, energi og klima. Vi er verdensledende på feltet, og det er nå vi må ta grepene og sørge for at vi forblir der. Dette sier NHO-president og viseadm.dir. i Ulsteinkonsernet, Tore Ulstein.

Ulstein er opptatt av at selskapet hans og norsk næringsliv for øvrig må bli enda mer innovative. Da må menneskene stå i sentrum for innovasjonsprosesser, men organisasjonen og den innovasjonskulturen som finnes der er også viktig.

– Det er tre elementer som er viktig for innovasjonskulturen. For det første krever det kompetanse og kunnskap innen fagfeltet, sier Ulstein og fortsetter: – men det er faktisk ikke det viktigste. Det aller viktigste er at det er vilje til å utfordre det eksisterende og utvikle noe nytt og ikke minst må folk få lov til å bruke ressurser uten at det skal gi avkastning fra første dag. Det siste er spesielt viktig nå. Krisetider betyr store utfordringer og stor risiko, men det gir også store muligheter, dersom vi gjør de riktige tingene. Det høres enkelt ut, men selvfølgelig er det ikke det.

Inspirasjon i havromsbegrepet

– Å tenke nytt, krever også inspirasjon utenfra. Slik sett er havromsbegrepet interessant og viktig. Det får oss til å tenke i litt videre kretser, men gir oss også en ramme for å kombinere flere miljø, innen shipping, olje-gass, fiskeri, havbruk og undervanns gruvedrift for å nevne noe. Ut av dette kan det komme innovasjoner. Ett tenkt eksempel kan være å benytte den teknologien som er utviklet for prosessering av gass på havbunnen og å bruke den til å utvikle ny prosesseringsteknologi for havbunnsmineraler og dermed gjøre slike mineraler tilgjengelige, fortsetter Ulstein.

Han sier samtidig at det må hentes inspirasjon fra miljø som er helt forskjellig fra havromsnæringene og fra miljø det har vært lite kontakt med før. – Det var det vi gjorde da vi utviklet X-bow og det var derfor vi lykts med den, avslutter Tore Ulstein.

593-2sp-Per Erik Dalen
593-2sp-Per Erik Dalen

Leder for Ålesund Kunnskapspark og GCE Maritim, Per Erik Dalen, har stor tro på en blå fremtid.

 

 

 

Annonse