Har bestilt siste reis med sin store kjærlighet
- Det er en del av identiteten og sjela til Hurtigruten som forsvinner når MS «Lofoten» tas ut av trafikk. Jeg har møtt mennesker som har reist med «Lofoten» 45 ganger! Det sier Kjell Roger Skauen fra Tønsberg, som allerede har bestilt avskjedsturen, etter selv å ha reist med skipet flere turer de siste årene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- MS «Lofoten» er en institusjon på sjøen, sier Kjell Roger Skauen. For meg er «Lofoten» sjela til Hurtigruten. Bindeleddet til fortidens lange historie. Jeg har møtt mennesker som har reist 45 (!) rundturer Bergen - Kirkenes - Bergen med «Lofoten». Det sier litt om hvor fascinert man kan bli av et skip. For min del startet interessen for Hurtigruten med NRK sin minutt for minutt sending i 2011. «Lofoten» var en tilfeldighet da jeg så henne ved kai under et besøk i Tromsø. Men det var jo umulig å ikke bli forelsket i skipet. Så det er liten tvil om at det vil bli et savn når hun ikke lenger går i rute. De store "cruiseskipene" makter ikke å gi de reisende den samme opplevelsen.
Tas ut av rutetrafikk i 2020
Hurtigruten har bestemt seg for å ta ut MS «Lofoten» av regulær rutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes fra 2020. Etter det Skipsrevyen erfarer vil skipet fortsette som ekspedisjonsskip.
-Som Karl Johans gate uten Stortinget
-Hurtigruten uten «Lofoten» er som Karl Johans gate uten universitetsplassen og Stortinget, sier Skauen. Det er en del av identiteten og sjela til Hurtigruten som forsvinner når MS «Lofoten» tas ut av trafikk. De store skipene er fine mange av dem. For all del. Men på «Lofoten» lever du tett på mannskapet, og opplever den autentiske maritime kystkulturen på sitt aller beste. Et poeng er også at «Lofoten» med flere tilgjengelige singellugarer, er attraktiv for folk som ofte reiser alene på tur. Slik som meg. På de større skipene blir det ofte et svært fordyrende singeltillegg, som gjør det vanskelig å ta turen rent økonomisk. Som passasjer om bord på MS «Lofoten» har Kjell Roger Skauen flere ganger gledet sine lesere på sosiale medier med gripende reiseskildringer fra livet ombord. Vi har fått mulighet til å dele et av reisebrevene med våre lesere i Skipsrevyen.
Reisebrev fra Stamsund / Vestfjorden, 11.04.17.
- Min etterhvert gode venn ombord, skotske James, satt inne med noen spørsmål. Over det meste av turen hadde han tenkt masse på en del ting ved skipet, og ved utgangen av middagen i dag bød anledningen seg for en god prat. Med en av skipets meget dyktige servitører. Tom er navnet, en mann med yrkesstolthet og 17 år bak seg som servitør. De fem siste av dem ombord her.
- Kelnerjobben er for noen en jobb man har som sommerjobb eller deltidsjobb i påvente av noe bedre. For meg er dette livet, kunne Tom fortelle. Han gav villig vekk en rekke svar på kelneryrkets - og også skipets - hemmeligheter. Visste du for eksempel hvorfor det vakre fatet med salt og pepperbøsser står vendt slik at innholdet i de to bøssene vender inn i skipet? Det bringer ulykke om saltet og pepperet vender mot sjøen. Den slags overtro tester man naturligvis ikke ut, så her står salt og pepperbøssene riktig vei.
I likhet med Tom, har også James mange år bak seg ombord. Ja ikke sammenhengende, men gjennom sine 24 år med årlige rundturer. Summerer du de 10 dagene i 24 år, blir det en anseelig mengde dager og timer min skotske venn har tilbrakt ombord. Det har det blitt mange fine opplevelser av naturligvis. Og i kveld gjorde Tom hans opplevelse komplett med en fin innføring i livet ombord.
En fin opplevelse har turen også vært for andre ombord. Jeg lovte en histore med svensk vri, og det skal du naturligvis få. Bengt og Katja ble de glade vinnere av premien i konkurransen om å tippe tidspunktet vi krysset polarsirkelen på vår vei nordover. Med noen sekunders margin traff de, og stakk dermed av med et gjevt trofé;Skipets norske flagg med krone på, signert av kapteinen, til odel og eie. Til odel og eie får de også minnene fra en retur til Nordkapp. For første gang på 41 år. De vurderte en utflukt, men syntes det var litt i dyreste laget. Jeg gjorde litt research for dem, og fant en lokal buss som gjorde det hele rimelgere for dem.
Senere på dagen etter avgang fra Honningsvåg igjen, kom hun løpende til meg. - Jeg må bare si tusen takk, for dette ble et flott gjensyn med Nordkapp for oss. Uten dine tips hadde vi ikke fått oppleve det, fortalte hun. Litt senere stod de to og holdt rundt hverandre på brovinga. Kanskje har en gjenvisitt til Nordkapp etter 41 år vekket gamle minner om ungdomstidens forelskelse og datidens gryende kjærlghet?
Det er hyggelig ombord, skriver Kjell Roger Skauen i sitt reisebrev fra MS «Lofoten» fra Stamsund.
