Fra krigsbytte til Ship of the Year

Marinbiologen Georg Ossian Sars ble født i Florø i april 1837, og vokste opp på Manger i Nordhordland. Han ble kjent for sin banebrytende forskning på vandrings- og gytemønsteret til skrei, sild og andre fiskearter. Han regnes som grunnleggeren av norsk marinbiologi og fiskeriforskning. Han oppdaget også en stor mengde krepsdyr.

Den første «G.O Sars»

I 1944 ble det bestilt en hvalbåt av et tysk rederi. Oppdraget ble gitt til Pusnes Mekaniske Verksted i Arendal. Byggingen ble sabotert og gikk langsomt frem, men ved krigens slutt sto skroget ferdig. Dette ble overtatt av direktoratet for fiendtlig eiendom og, med spesiell bevilgning i Stortinget, sendt til Moss Verft & Dokk for å bygges om til et havforskningsfartøy.

I 1950 ble det tatt i bruk og innledet da en ny og aktiv fase i Havforskningsinstituttets virksomhet. Som hvalbåt var skroget forholdsvis smalt og dypt, mens overbygninger, innredning og dekksarrangementer ble preget av britisk trålerdesign.

Det var ikke unaturlig at skipet fikk navnet FF «G.O Sars». Fartøyet var 52 meter langt og 8,7 meter bredt, med en bruttotonnasje på 595 tonn. Fremdriften ble besørget for 2 stk. Crossley HRL6-motorer med 600 hestekrefter hver.

Vinteren 1949-50 gikk hun ut på tokt for å kartlegge sildeforekomster. Om bord var den allsidige forskeren Finn Devold fra Bergen. Han ble rikskjendis med sine hyppige rapporter på radioen om vinterfisket. Han klarte å angi nøye sildens vandringer før vintersildfisket. For dette fikk han tilnavnet “Sildeprofeten” av kystbefolkningen.

«G.O. Sars» ble et vellykket forskningsfartøy som også klarte seg godt i dårlig vær takket være dypt skrog og lav overbygning. Da «G.O. Sars» ble tatt ut av drift, het den i en periode «Harengus» for å frigjøre navnet til en ny «G.O. Sars». Den ble så solgt og endte tidlig på 1970-tallet sine dager i et forlis ved Tusenøyene sør for Edgeøya på Svalbard

Ny tid, nytt skip

Det gamle forskningsskipet begynte mot slutten av 60-tallet å dra på årene og det ble besluttet å bestille et nytt skip. I 1970 ble da den nye «G.O Sars» levert fra Mjellem & Karlsen i Bergen. Det 70 meter lange skipet fikk byggenumer 94, og ble levert som en hekktråler.

Det var utstyrt med en dieselmotor på 2500 hestekrefter, mer enn en dobling fra det forrige fartøyet. Det hadde plass til 16 forskere, i tillegg til mannskapet.

«G.O Sars» ble bygget for å kunne fange med både bunntrål og pelagisk trål samtidig. Skroget var designet på en slik måte at det reduserte forstyrrelsene på ekkoloddene, som på denne tiden var blitt et viktig instrument i fiskeriforskningen.

Som hekktråler med gode hydrauliske vinsjer som kunne styres fra broen og doble tråltromler var det enkelt for forskerne å skaffe seg prøver av fisk og andre organismer som ble registrert på ekkoloddene, enten registreringene var oppe i sjøen eller nede ved bunnen.

Fartøyet og instrumentering ble stadig modernisert, men i februar 2003, etter 33 års tjeneste, ble «G.O. Sars» tatt ut av drift. En kort periode mens det ennå var i instituttets eie, ble fartøyet gitt navnet «Sarsen», slik at «G.O. Sars»-navnet kunne frigjøres for et nytt fartøy. Så ble det solgt, men fartøyet fra 1970 er i god stand i Australia, der det brukes som cruise- og ekspedisjonsskip til Stillehavsøyene og til Antarktis. Det interessante er at fartøyet fortsatt bærer navnet «Sarsen».  

Den tredje

I 2003 ble det tredje, og foreløpig siste, forskningsskipet med navnet «G.O Sars» levert. Skipet var designet Skipsteknisk i Ålesund og bygget ved Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk som byggenummer 175. Prislappen endte på 400 millioner kroner.

Skipet er installert med dieselelektrisk motor på 8100 kw, og lager bare 1/10 så mye støy som vanlige forskningsfartøy for å ikke forstyrre måleinstrumentene. FF «G.O Sars» er spesielt utrustet for tokt innen forskning på fiskebestander, miljøundersøkelser og akustiske undersøkelser.

I 2003 ble hun av Skipsrevyen kåret til Ship of the Year.