Forfatter: - Sjøfolka mangler i fortellingen om Norge

Forfatter Eilert Munch Lund har begått en ny bok med tittelen “Kem va de?” Her har mange av sjøfolka fått plass fra rederen til matrosen og kvinner i det maritime miljøet. Det var på høy tid. Sjøfolka har blitt neglisjert i fortellingen om Norge, sier Lund.

-Matrosuniformen som nasjonalsymbol er blitt skiftet ut med bunad og nisselue, sier Lund. På skolen sang vi om hvor mange korn bonden hadde på hvert strå, vi lærte at bonden brødfødde oss, at industriarbeideren bygget landet, og at rykende fabrikkpiper var selve symbolet på velstand. Dette er et paradoks i et land med kun tre prosent dyrket mark, men med verdens nest lengste kyststripe og verdens femte største handelsflåte. Det er derfor underlig at sjøfolkene ofte blir fremstilt som litt forfyllede eventyrere, skipsredere som skattesnytere og skip som miljøbomber. Det er ikke lenge siden finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen sa om Høyreregjeringen “de bruker penger som en full sjømann,” det sier vel noe om enkelte politikeres oppfatning av den velstand de skal forvalte, sier Lund.

“Skipsredere og andre kriminelle”.

-Dagbladet skrev for en tid tilbake “skipsredere og andre kriminelle”. Etter min oppfatning er sannheten at det er fremsynte redere og sjøfolkene som har skapt velferdsnasjonen Norge. Sjøfolkene seilte inn fremmed valuta slik at vi kunne bygge opp industrien etter krigen og subsidiere bøndene. Men de ble på mange måter ofre for den velstanden de hadde vært med å skape, da tusenvis av sjøfolk måtte gå i land i 1970-årene. Men aldri så galt er det ikke godt for noe - oppsagte sjøfolk ble ryggraden i det norske oljeeventyret. Et faktum som ofte oversees. Jeg synes derfor Bjørnsons ord er like aktuelle i dag: “hvor fartøy flyte kan, der er han første mann.”

Kem va de?

Kem va de? handler om karakterer i Bergen, men boken får også frem historiene til norske sjøfolk på en forbilledlig måte. Bergen er og forblir først og fremst en sjøfartsby med stor S. Jeg vokste selv opp i et maritimt miljø-vårt hjem i Årstadveien var preget av maritime bilder, et stort maritimt bibliotek og skipsmodeller som min far hadde rigget. I boken finner vi ellers historiene til Bergens grand old lady i Bergensk skipsfart Ellen Forland, kanskje verdens eneste kvinnelige selfmade skipsreder som opererte internasjonalt. Om skipsrederen og velgjøreren Haakon J. Wallem. Om skipsreder Erik Gant Lea som bygde en formue og tapte alt. Om kjuagutten Steinar Oppedal som ble beleven sjøkaptein, Om Tante Klara på sjømannskirken i Brooklyn som var så høyt elsket av sjøfolkene at førstereisgutten som kom inn på NewYork havn og fikk se frihetsgudinnen for første gang, spurte om det var Tante Klara? Om poeten og sjømannen Alfred Dyrkolbotn. En meget interessant beretning om shippingmagnaten Hilmar Reksten fortalt av Grace Reksten Skaugen. Du kan si hva du vil om Reksten, sier Munch, men det er hans fortjeneste at Statsraad Lehmkuhl er i Bergen. Om lakseoppdretterpioneren Thor Mowinckel. Om Mr Cruisebiz, Trygve Kordt. Om brødrene Søyland og Sabb-legenden, og mange andre. Ved hjelp av et omfattende kildearbeid og intervjuer har Eilert Munch Lund maktet å få fram mange livshistorier av stor betydning for en bedre forståelse av det maritime Norge.