Gå til innhold
Annonse
Prosjektleder Camilla Røhme i Statens Vegvesen kaller utviklingen i fergetransporten for en revolusjon Foto: Helge Martin Markussen
Prosjektleder Camilla Røhme i Statens Vegvesen kaller utviklingen i fergetransporten for en revolusjon Foto: Helge Martin Markussen

- Det blir kanskje et kraftig uttrykk å kalle det for en revolusjon, men for oss som jobber med ferger har det vært nettopp det, sier prosjektleder i Statens Vegvesen, Camilla Røhme.

Annonse

-Det er fascinerende hvor mye det er mulig å oppnå på kort tid hvis man har med de rette aktørene som har vilje, fortsatte Røhme fra scenen under Haugesundkonferansen sist uke.

Statens vegvesen har gjennomført tre utviklingskontrakter, og introdusert tre nye energibærere til norsk, og internasjonal, maritim sektor. Med de nye hydrogenfergene er det et teknisk potensial for å reduserer utslippene med 600 000 tonn CO2 i året, tilsvarende 300 000 personbiler.

- Det er likevel en liten del av potensialet for den teknologien, og for kystfarten nasjonalt og internasjonalt, sa Røhme.

Norge er knyttet sammen med rundt 130 fergesamband og 200 ferger som hvert år transporterer 21 millioner kjøretøy. Rederiene omsetter for rundt seks milliarder kroner, hvor halvparten er offentlige kjøp.

- Det gir det offentlige muskler til å styre den strategiske utviklingen i markedet. Og de musklene har vært godt brukt de siste 20 årene til å dra teknologiutviklingen i en mer miljøvennlig retning. Det har gjort at norsk maritim næring er i verdenstoppen i null-og lavutslippsteknologi, fortalte Røhme fra scenen.

Omtrent slik vil energimiksen se ut på norske ferger i fremtiden Illsutrasjon: Camilla Røhme
Omtrent slik vil energimiksen se ut på norske ferger i fremtiden Illsutrasjon: Camilla Røhme

Lang reise

Reisen startet allerede i 1995. Regjeringen la opp til å prøve ut bruk av naturgass som energikilde i maritim sektor. Fem år senere, i 2000, var det første LNG-drevne fartøyet MF «Glutra» ferdig. Nå seiler det 21 ferger med LNG om bord i Norge, og på verdensbasis er det 144 LNG-drevne fartøy og det er 139 under bygging.

- Det viser at det var mulig, gjennom en norsk fergekontrakt, å skape et nytt marked, fremholdt Røhme.

Den neste utviklingskontrakten leder frem til verdens første helelektriske ferge, MF «Ampere», som startet seilingene i 2015. Målet med den kontrakten var å få til en 20% reduksjon av energiforbruk og CO-utslipp, på samme transporttjeneste

- Resultatet ble 57 prosent reduksjon av energiforbruk, og 88% reduksjon i CO2-utslipp for samme arbeid. I 2022 vil det være i overkant av 70 ferger med batterier om bord langs norskekysten. Det gir en kontraktfestet utslippsreduksjon på 260 000 tonn CO2, tilsvarende utslippene fra rundt 130 000 personbiler, sa Røhme.

Innen 2030 er det et mål om at alle fergestrekninger der det er mulig, skal være elektriske.

Hydrogen kommer

Har man et enda lenger perspektiv i fergedriften er hydrogen og biodrivstoff vil være en større del energikildene.  I 2021 skal den første hydrogenfergen være i drift på strekningen Hjelmeland - Nesvik.

- Når det gjelder utvikling av regelverket har Statens Vegvesen hatt et tett og godt samarbeid med DSB og Sjøfartsdirektoratet fra starten. Myndighetene har da hatt mulighet til å følge ni caser gjennom den utvikling og fått en bredde i utviklingen av regelverket. Det vil si at man har bygget seg opp en kunnskap og basis for videre regelverksutvikling, sa Røhme.

Ifølge beregninger Statens Vegvesen har gjort vil fergetrafikken i Norge har behov for rundt 10 000 tonn hydrogen i året fra 2013, men det forutsetter at det er en akseptabel pris på hydrogen, og at verdikjeden for hydrogen utvikler seg som forventet.

- Det betyr at fergesektoren kan spille en mindre rolle når det gjelder å dra utviklingen fra den ene piloten til noe som bærekraftig ut i markedet. Sammenlignet med det vi gjorde på LNG og ikke minst på elektrisitet. Det betyr at det er viktig at det offentlige raskt finner gode virkemidler for å få etablert et hydrogen-marked. For vi har tro på at nullutslipp-alternativet hydrogen kan bli en rimelig erstatning for lavutslipssdrivstoffet biodrivstoff, avlsuttet Røhme.

Annonse