Fincantieri skal bygge forskningsfartøyet

Ingen norske verft nådde opp i konkurransen om å bygge Norges nye isgående forskningsfartøy. Fincantieris tilbud var mer enn 350 millioner kroner lavere enn billigste norske verft, og italienerne trakk dermed det lengste strået. Prisforskjellen er imidlertid bemerkelsesverdig stor, noe som reiser visse spørsmål.

Det er Havforskningsinstituttet som er ansvarlig for prosjektgjennomføringen og Rolls-Royce Marine som har levert design. Byggekontrakten ble inngått i euro, og skal tilsvare i underkant av 1,2 mrd. kroner med dagens vekslingskurs. Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet, med Norsk Polarinstitutt som formell eier på vegne av den norske stat. Skipet er planlagt levert i andre halvdel av 2016, og vil være klart for vitenskapelige tokt i begynnelsen av 2017.

“Kronprins Haakon” blir 100 meter langt, 21 meter bredt, og er på ca. 9000 bruttotonn. Det er valgt en fire-motorskonfigurasjon med samlet effekt på omtrent 14 000 kW. Ved hjelp av en betydelig skrogforsterkning kan skipet operere i opptil 1,5 meter is.

Fartøyet er utvilsomt avansert, og kravspesifikasjonene er ekstremt tøffe. Faktisk så krevende å overholde at vi ikke føler oss trygge på om det lar seg gjøre til den prisen Fincantieri har gitt. At billigste norske verft, som vant med å bygge svært komplekse fartøyer, er 30 prosent dyrere, synes vi er noe unormalt. Kan vi derfor forvente at sluttprisen fra Italia blir høyere?

Det er farlig å spekulere, men det er likevel høyst legitimt å stille noen velvalgte spørsmål. Så langt Skipsrevyen erfarer, sirkulerer det noen teorier i næringen. Kort fortalt gjelder det Fincantieris strategi i anbudsrunden på den ene siden, og kompetansen i Havforskningsinstituttet på den andre.

Vi vet av erfaring at de store norske verftene kan sine saker når det gjelder å prosjektere og bygge komplekse fartøyer. Vi tar det derfor for gitt at de samme verftene leste nøye gjennom kravspesifikasjonene, og priset deretter. Så hvordan skal Fincantieri makte å levere samme fartøy til 25 prosent lavere pris? Enten har ikke italienerne lest kravspesifikasjonene like nøyaktig, eller så tar de en sjanse – en sjanse på at kjøper om et par år sitter så dypt i det at det er ingen vei tilbake.

Vi stiller oss følgende spørsmål; Ville Fincantieri forholdt seg til kravspesifikasjonene på samme måte om det var et norsk offshore-rederi med en erfaren prosjektorganisasjon som var kontraktsmotpart? For hvor ofte håndterer Havforskningsinstituttet slike innkjøp? Svært sjelden. “Aktører” i bransjen forventer derfor kostnadsoverskridelser utover i prosjektet etter hvert som Havforskningsinstituttets prosjektorganisasjon møter utfordringer.

Som nevnt skal man ikke spekulere for mye, men saken er at dette er skattebetalernes penger. I slike milliardprosjekter bør man derfor kunne forvente mye av dem som skal forvalte midlene. Vi håper bare vi tar feil i våre antagelser.