En av verdens verste skipskatastrofer
Historiske skip: I 1939 bestilte bergensrederiet Johan Ludwig Mowinckel fraktebåten MV «Goya» fra Akers Mekaniske Verksted i Oslo. Den skulle spille hovedrollen i en av historiens verste skipskatastrofer.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Skipet var oppkalt etter den spanske maleren Francisco de Goya, men så snart tyskerne okkuperte Norge ble den konfiskert av den tyske krigsmarine.
Det 146 meter lange frakteskipet hadde installert en Burmeister & Wain 7,600 HK motor som gav det en toppfart på rundt 18 knop.
Etter den tyske invasjonen ble båten ombygget til reservetransport for tyske ubåter. I 1943 ble hun gjort om til depotskip, og i 1944 forflyttet til dagens Klaipėda i Litauen. Der ble hun brukt som mål i torpedoøvelser for den 24. ubåt-flotiljen.
Operasjon Hannibal
23. januar 1945 startet tyskerne «Operasjon Hannibal». Målet var å evakuere så mange tyskere som mulig fra områdene i Øst-Preussen, som følge av den røde armés fremgang på østfronten.
Flere skip ble satt inn i operasjonen, blant annet passasjerskipene «Wilhelm Gustloff» og «General von Steuben» i tillegg til rundt 158 andre handelsskip.
16. april begynner man å slippe passasjerer om bord i «Goya». Folk er i panikk, og det er langt flere enn det skipet kan tåle som kommer seg om bord. Hvor mange er usikkert den dag i dag. Noen kilder opererer med 6700, mens andre hevder 7200. Uansett var skipet overlastet med mennesker da Kaptein Plünnecke setter kursen mot Tyskland.
Han har med seg en taubåt, og de to minesveiperne «M256» og «M328» som beskyttelse. Russiske bombefly hadde bombet havnen i Hela for å stoppe folk fra å gå om bord. Helhalvøya var nå fullstendig avskåret fra resten av fastlandet, og det var ikke mulig å seile fra andre steder.
Katastrofen
Fire timer etter at de har forlatt havnen, blir «Goya» oppdaget av russiske bombefly. De starter et angrep, og får inn noen treffere, uten at skipet blir alvorlig skadet.
Midnatt er såvidt passert og datoen er 17. april når den russiske ubåten L-3 kan se skipet i sitt periskop. Sjef på ubåten er Vladimir Konovalov, populært kalt Volf Konovalov. Ubåten er egentlig en minelegger-ubåt, men hun fører også torpedoer. Kaptein Konovalov beordrer at de skal avfyres fire torpedoer mot skipet. To av dem treffer målet. Den ene treffer midtskips, og den andre i hekken. Eksplosjonen er så kraftig at skipets mast kollapser over de mange som sover på dekk.
I løpet av minutter knekker skipet og synker. Fire minutter etter at første torpedoen traff, er skipet borte i det iskalde vannet.
182 personer overlevde katastrofen, 176 soldater og fire sivile. Men også dette tallet er usikkert. Noen kilder hevder at tallet var 172.
Etterspillet
Kaptein Konovalov ble etter krigen tildelt medaljen “Helt av Sovjetunionen”, blant annet på grunn av senkingen av «Goya». Han ble senere forfremmet til Viseadmiral.
Vraket var lenge kjent for polske fiskere, men det var først i 2003, på dagen 58 år etter senkingen, at en internasjonal ekspedisjon fant den nøyaktige posisjonen til vraket.
Skipet ligger nå på 76 meter, og har holdt seg i forbausende god stand i det kalde vannet. I 2006 kunngjorde polske myndigheter at skipet skulle erklæres som en krigsgrav. Det er forbudt å dykke i en radius på 500 hundre meter fra vraket.
Kilder: Wikipedia, Yitzhak Arad (2010) In the Shadow of the Red Banner: Soviet Jews in the War Against Nazi Germany
