En av kystens trofaste travere
I 1945 var det på tide for Bergenske Dampskibsselskab å bytte ut to av sine fartøyer. Ett av dem ble opprinnelig kontrahert i Italia. Men det var usikre tider i landet, og i stedet ble hun bygget i Aalborg i Danmark. MS “Nordlys” hadde sin jomfrutur i 1951.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
MS “Nordlys” var byggenummer 91 ved Aalborg Værft i Danmark, og kostet 8,5 millioner kroner da den ble levert.
I løpet av krigen var flere av hurtigruteskipene gått tapt. Derfor måtte man sette inn eldre fartøyer i rutene som en midlertidig løsning. Man startet da en gjenoppbygging av flåten, og MS “Nordlys” var det femte nybygget etter andre verdenskrig. Det var også det første som ble bygget ved Aalborg Værft. Utseendemessing lignet hun på de to andre “Ålborgskipene”; MS “Håkon Jarl”, og MS “Polarlys”.
I trafikk
Under kaptein Njål Kolbentvedt satte MS “Nordlys” først kursen mot Oslo, hvor direktør Thomas S. Falck Jr neste dag kunne presentere det for Kong Haakon, Kronprins Olav, representanter for regjering, Storting og samferdselsmyndigheter.
MS “Nordlys” representerte et nytt skritt fremover i utviklingen av hurtigruteskipene. For første gang var skillet mellom 1. Og 2.plass opphevet, i stedet av det bygget en stor felles spisesal midtskips, omtrent som en kafeteria. I tillegg var skipets to lasterom lagt forut og betjent med kraner.
MS “Nordlys” kom med en renlinjet og funksjonell konstruksjon med lav og ren profil. I Bergenskes farger, med en dominerende skorstein og de to mastene som stod plassert på overbygninger, gav Ålborg-båtene et mer moderne preg enn Italia-båtene. De fikk også ord på seg som ypperlige sjøbåter.
Fra Oslo stevnet Nordlys hjemover og klappet til Festningskaien om morgenen på selveste 17.mai 1951. Tre dager senere gikk den inn i Hurtigruten.
Trofast arbeider
Gjennom sine 32 år skulle “Nordlys” bli en trofast traver langs kysten. I motsetning til flere andre av hurtigruteskipene ble hun lite omtalt, og figurerte sjelden i medias overskrifter. Hun seilte sine år etter ruteplanen.
30.august 1979 ble “Nordlys” formelt overtatt av Troms Fylkes Dampskibsselskap, som hadde kjøpt Bergenskes fire hurtigruteskip for 32 millioner kroner. Med TFDS-skorsteinen og Tromsø i hekken fortsatte skipet ytterligere noen år.
Fare på ferde
Mens den var i sitt siste år i hurtigrutefart kom “Nordlys” ut for sitt mest alvorlige havari. For nordgående fra Bergen 30.mars gikk den på grunn på Vetegjøgraskjæret ved Fedje i Nordhordland klokken 0200, med 91 passasjerer om bord.
En flenge under lasterommene forårsaket kraftig lekkasje, og hadde ikke kystvaktfartøyet “Nordsjøbas” hadde kommet til med ekstra pumper kunne det gått helt galt. I stedet ble den slept til Mjellem & Karlsen for reparasjon og var først tilbake 8.juni.
Etter hurtigrutetiden
I mai 1983 ble skipet kjøpt av Johannes Klovning i Haugesund, som tok Nordlys sørover til Stavanger, hvor det lå som losjiskip under snuoperasjonen av Alexander L. Kielland – plattformen.
Senere på året ble Nordlys rapportert solgt til amerikanere for bruk som spillecasino i Vestindia, men den handelen ble det ikke noe av. I stedet ble den i november 1983 solgt til Torkel Alendal i Haugesund slept opp til Karmsund Verft på Karmøy. Året etter skiftet den nok en gang eier, til A/S Preco i Oslo, som hadde forskjellige planer for skipet, blant annet som skoleskip i Guinea.
Men “Nordlys” ble liggende, etter hvert nokså preget av manglende ytre vedlikehold. Først i mars 1986 kom den i bruk som losjiskip ved NUTEC-basen på Laksevåg i Bergen. Etter endt tjeneste her ble skipet lagt opp i Florvåg på Askøy.
Vinteren 1987/88 ble det endelig fart i prosjektene. “Nordlys” skulle nå inngå som midtpunkt i et kombinert konferansesenter og marina ved Akershuskaien i Oslo og ble slept til Greåker for ombygging ved Bismo Engineering. Mens det lå her, ved samme kai hvor “Midnatsol” hadde kantret året før, brøt det ut brann om bord. Brannen satte stopper for videre planer. Skipet ble kondemnert, overtatt av Teenas A/S i Tønsberg og solgt videre til opphugging i Spania.
Under slep fra Sarpsborg til Bilbao var slepebåten og Nordlys innom Farsund, og her hadde skipet en lettere grunnberøring. Denne må etter hvert ha gitt betydelige lekkasjer, for 31.mai 1988 gikk skipet til bunns, rundt 100 km nordvest av Texel.
Kilder: Wikipedia, Nasjonalbiblioteket, Hurtigrutemuseet
