«Jason» under C.A Larsens ekspedisjon til Antarktis

DS Jason - fra seljakt til polarhistorie

Sel har det vært jaktet på i alle tider. Men den kommersielle fangsten fra havgående fartøyer tok til på begynnelsen av 1700-tallet. «Jason» var bygget som en selfangstskute, men gjorde så mye mer enn som så.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Bilde av Nansens rute over Grønnland

«Jason» ble bygget ved Rødsverven, Framnæs Mekaniske Verksted i Sandefjord i 1881. Skipet var rigget som en bark, og hadde en liten hjelpemotor. Det var finansiert av bysbarnet Christen Christensen. Verftet var for øvrig det samme som bygget Ernest Shackletons skip «Endurance».

Frem til 1888 drev det med ordinær selfangst. Da tok karrieren en ny vending for skipet.

Stella Polare i isen under forsøket på å nå Nordpolen i 1899.

Fridthjof Nansen tok nemlig med seg skipet til den første dokumenterte kryssingen av Grønland. Han hadde vært på studietur seks år tidligere med selfangstskuta «Viking». Ferden i 1888 ble finansiert av den danske grossisten Augustinus Gamél.

Den 17. juli forlot Grønlandsfarerne «Jason» på 65°30' nordlig bredde. Nansen hadde blitt frarådet å reise fra øst til vest, og både Nordenskiöld og Peary hadde satt ut fra den bebodde vestkysten på sine ekspedisjoner. Nansen ignorerte disse rådene, og det er trolig at det faktum at ingen hadde gjort dette før ham og at området var ukjent land spilte inn. En tur fra vest ville også ha ført til at de måtte gå samme vei tilbake igjen. Dette ville ha doblet både distansen og provianten de måtte bære med seg, hvilket gjorde alternativet umulig i Nansens øyne. Mer om ekspedisjonen kan du lese i Norsk Polarhistorie.

Stella Polare i 1900 Foto med tillatelse: Perspektivet Museum

Fra 1892 - 1894 ble «Jason» hyret inn av Carl Anton Larsen på hvalfangstekspedisjoner til Antarktis. De skulle undersøke forekomsten av hval og sel. De undersøkte i første rekke områdene rundt Sør-Georgia og øst for Antarktiskhalvøya. På et tidspunkt nådde de 68°10` sørlig bredde. Det var det sørligste punkt noen hadde seilt i området. Disse turene la grunnlaget for den enorme hvalfangsten man så i området. Den delen av historien kan du lese mer om i artikkelen om FLK «Admiralen».

Det ble også skutt flere enn 6000 pelssel på disse ekspedisjonene, og man reiste senere ned med fire skip og over hundre mann for å fange mer sel. Observasjonene ledet også til at C.A Larsen etablerte hvalfangsstasjonen Grytviken på Sør-Georgia.

Hoveddata:

Tonnasje - 495 brt.

Lengde: - 45 m

Bredde - 9.3 m

Dybde - 5.2 m

Fremdrift - Seil og dampmotor, 60 hk

Fart - 7,5 knop

Mannskap - 40

I 1899 forsvinner «Jason» ut av norske hender. Den ble da kjøpt av den italienske prinsen og oppdageren Luigi Amedo. Han omdøpet skipet til «Stella Polare». Han ledet en ekspedisjon mot Nordpolen i 1899. De skulle overvintre på Frans Josefs Land, men det gikk ikke helt etter planen. Da prinsen hadde mistet to fingre i løpet av vinteren tok kaptein Umberto Cagni over. Under hans ledelse nådde ekspedisjonen 86° 34´ den 25 april 1900. Det var ca. 40 kilometer lenger nord enn det Nansen hadde klart i 1895. 16. august samme år startet returreisen til Norge. Det siste man hørte om Jason var at den ble brukt som skoleskip i 1909.

 «Jason» har gitt sitt navn til flere geografiske steder i Antarktis.

  • Jason Harbour - Sør-Georgia
  • Jason Island - Sør-Georgia
  • Jason Peak - Sør-Georgia
  • Jason Peninsula – Graham Land