Disse vil Vegvesenet ha med seg videre

Boreal Sjø AS, Fjord1 ASA og Norled AS inviteres til å gi tilbud, etter at de i oktober 2017 kvalifisert til å være med i dialogfasen av anskaffelsen. Nå ønsker Vegvesenet at alle tre skal være med på å gi bud.

Dette er klart i forbindelse med at Vegvesenet mandag sendte ut konkurranseinvitasjon om drift av sambandet på riksveg 13. Tilbud leveres til høsten. Der kreves at utviklingsferjen skal drives med minst 50 prosent hydrogen. Den resterende energien skal komme fra elektrisitet med lading fra kai.

Fartøyet skal kunne drives helelektrisk om det oppstår problemer med hydrogendriften. Ferjen kan også driftes på biodrivstoff i tilfelle strømbrudd.

Krevende utviklingsløp
- Dette er et krevende utviklingsløp. Svært få komponenter i et hydrogensystem er sertifisert for maritim bruk. Mye må gjennom et omfattende og avansert sertifiseringsløp. Det er allerede gjennomført mange sikkerhetsgjennomganger og beregninger av konseptene. Det er gjort et imponerende arbeid fra rederiene og leverandørindustrien. Fremover vil det måtte gjennomføres svært mange sikkerhetsanalyser, sier prosjektleder Camilla Røhme i Statens vegvesen.

Arbeidet med utviklingskontrakten har vært omfattende - og mange aktører er involvert.

Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget rammer for godkjenning – og har i tillegg til rederienes klasseselskaper fulgt arbeidet med konseptene tett.

Sjøfartsdirektoratet vil på sikt bidra til å få utviklet et internasjonalt regelverk for null- og lavutslippsteknologi og gjennom dette fortsette å være ledende i det internasjonale arbeidet med regelverksutvikling for null- og lavutslippsteknologi. DSB vil arbeide med å lage en veileder for hydrogenhåndtering på land.

- Regelverksutvikling er viktig. Det er helt avgjørende å ha forutsigbare rammer i arbeidet med å gjøre norsk maritim næring til verdensledende på null- og lavutslippsteknologi.

Utviklingsferjen skal i 10 år inngå i driften av sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik med hydrogen-elektrisk drift. Kravene i kontrakten vil redusere CO2-utslippene fra sambandet med over 4.000 tonn/år i forhold til i dag.

Samtidig med gjennomføring av konkurransen arbeider Statens vegvesen med planforslag for nye kaier på Hjelmeland og Nesvik. Dagens kaier er for små. Nye pirer vil muliggjøre et bedre tjenestetilbud med større fleksibilitet og robusthet.

Forventer stort hydrogen-forbruk
Statens vegvesen forventer at det vil bli brukt ca. 10.000–15.000 tonn hydrogen i året noe ut på 2030-tallet. Dette kan redusere årlige CO2 utslipp med ca. 150.000 tonn i året.

Dette er bare i ferjedriften. Potensialet i nærskipsfarten i Norge og ikke minst internasjonalt er stort.

- At dette skal bli fremtiden forutsetter at utviklingskontrakt for hydrogen-elektrisk ferje gir de forventede resultater og verdikjeden for hydrogendrift får den utviklingen vi tror den vil få. Prisutvikling på hydrogenteknologi og ikke minst hydrogen er viktig. For at hydrogen skal bli gi et reelt bidrag til reduksjon av utslipp av klimagasser må det etableres tilgang til hydrogen med lavt CO2 avtrykk der de store forbrukerne er, sier Røhme.

Verdens første hydrogenferje
I dag er det ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift.

- Prosjektet gir Norge og Sør-Vestlandet unike muligheter til å fortsette å være ledende på null- og lavutslipssteknologi.
- Ambisjonen for prosjektet er å skyve nullutslippsteknologi et langt skritt videre. Det vil kreve et stort utviklingsarbeid for å bunkre og drifte et fartøy med hydrogen. Overføringsverdi til andre deler av sjøfarten er stor, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.