Gå til innhold
Annonse
Næringsministeren kritiserer Tromsø og Osterøy for dårlige næringspolitiske beslutninger om havbruk. Foto: Sigbjørn Larsen.
Næringsministeren kritiserer Tromsø og Osterøy for dårlige næringspolitiske beslutninger om havbruk. Foto: Sigbjørn Larsen.

-Tromsø og Osterøy har gjort dårlige næringspolitiske beslutninger om havbruk, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Skipsrevyen.

Annonse

-Vi har ikke noen planer om å ta fra kommunene retten til å drive arealplanlegging, men jeg synes det er veldig rart at kommunene ønsker å gå denne veien. Det er rett og slett dårlige næringspolitiske beslutninger, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Skipsrevyen.

Tromsø har nylig vedtatt at de ikke lenger ønsker åpne oppdrettsanlegg i fjordene. Osterøy har vedtatt å begrense åpne oppdrettsanlegg i forbindelse med spesielt oksygenfattige områder av terskelfjorden i kommunen.

Dårlige beslutninger

- Oppdrettsnæringen skaper mange verdifulle arbeidsplasser for Norge, sier Røe Isaksen. Næringen gir kjempestore muligheter for landet vårt internasjonalt. Verden trenger norsk sjømat. Under fem prosent av våre proteiner kommer fra sjømat. Vi burde spise mer fisk.

Reduserer klimautslippene

Hvis vi ønsker oss en bærekraftig matproduksjon i fremtiden i en verden som har store utfordringer med å få ned klimagassutslippene, så er norsk oppdrettsnæring en del av svaret.Hvis vi sammenligner CO2-avtrykket fra et  tonn oksekjøtt kontra et tonn med laks, så kommer laksen godt ut, sier næringsministeren. En del må være villfanget og en del må komme fra oppdrett, slår næringsministeren fast.

 

- Et uttrykk for en visjon, sier Aps Jarle Heitmann om havbruksbeslutningen i Tromsø. Foto: Kyst.no
- Et uttrykk for en visjon, sier Aps Jarle Heitmann om havbruksbeslutningen i Tromsø. Foto: Kyst.no

Tromsø : - Uttrykk for en visjon

- Dette ikke er et forvaltningsvedtak, men et uttrykk for en visjon, sier gruppeleder for AP i Tromsø kommune, Jarle Heitmann, til Kyst.no. Det vil være naturlig å presisere dette, og gjerne i dialog med næringen, i handlingsplanen til denne planen, og også i den jobben vi skal gjøre med kystsoneplanleggingen, sier Heitmann.

Han sier videre at kommunen har én mulighet til å bestemme om og hvor det skal være oppdrett innenfor kommunegrensen:

- Det skjer gjennom kommunens kystsoneplan der det skal framgå hvilke arealer som er avsatt til oppdrett, alternativt at det ikke avsettes arealer til oppdrett.

- Hvis man spør politikerne hva som menes med et lukket anlegg blir talen ofte mindre skråsikker, påpeker redaktør i Norsk Fiskeoppdrett Pål Mugaas Jensen. Foto: Kyst.no
- Hvis man spør politikerne hva som menes med et lukket anlegg blir talen ofte mindre skråsikker, påpeker redaktør i Norsk Fiskeoppdrett Pål Mugaas Jensen. Foto: Kyst.no

Hva menes med lukkede anlegg?

-Kommunene har ikke mulighet til å instruere næringen i valg av ulik teknologi, for eksempel med å pålegge lukkede kontra åpne anlegg, sier redaktør Pål Mugaas Jensen i Norsk Fiskeoppdrett. De kan likevel forhindre at åpne anlegg får nye arealer i forbindelse med kommuneplan og kystsoneplan, påpeker Mugaas Jensen.

- Fylkesadministrasjonen i Hordaland var skeptiske til Osterøyvedtaket, men fylkespolitikerne vedtok Osterøys innspill til kystsoneplanen med stort flertall, opplyser Mugaas Jensen.

- Det er imidlertid heller ikke uten videre gitt hva man legger i lukkede anlegg, for det finnes bokstavelig talt også her et hav av muligheter. Det finnes lukkede anlegg som henter opp vann fra dypet og slipper ut igjen vann til dypet. Det finnes ulike semi-lukkede løsninger, og  det finnes såkalt RAS-teknologi der vannet går i loop, eller kontinuerlig kretsløp innenfor anleggene både på land og i sjø. Dermed gir det å satse på lukkede anlegg også et sett av ulike valgmuligheter, påpeker Mugaas Jensen.

Annonse