Etter hendelsen med Viking Sky i mars 2019 har DNV GL på oppdrag for Kystverket gjennomført en risikoanalyse som identifiserer tilleggs-risikoen forbundet med passasjertrafikk til sjøs om vinteren langs norskekysten. Foto: Kystverket.

- Behov for ekstra sikkerhetstiltak for cruisetrafikk i vinterstid

- Skal vi få ned risikoen forbundet med cruisetrafikken vinterstid, må flere sikkerhetstiltak på plass, mener Kystverket.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Den dramatiske hendelsen med cruiseskipet Viking Sky på Hustadvika i mars 2019 viste tydelig hvilke konsekvenser cruise-havari langs norskekysten kan få.

På tross av omfattende reguleringer, krav til kompetanse og ny teknologi, vil ufrivillig tap av fremdriftskapasitet kunne forekomme, mener Kystverket.

- Sannsynligheten for dette er liten, men konsekvensene for et større passasjerskip som raskt kan drive på land og forlise vil kunne være katastrofal, skriver de.

Risikoanalyse

Etter hendelsen med Viking Sky i mars 2019 har DNV GL på oppdrag for Kystverket gjennomført en risikoanalyse som identifiserer tilleggs-risikoen forbundet med passasjertrafikk til sjøs om vinteren langs norskekysten.

Analysen er gjort med innspill fra cruiseskipnæringen og identifiserer drivere og mulig risikoreduserende tiltak. Sjøfartsdirektoratet har også vært involvert i arbeidet.

En redningsberedskap kan vanskelig dimensjoneres for å håndtere situasjoner med masseevakuering av flere tusen personer på kort tid under krevende forhold. Analysearbeidet viser at det er nødvendig å sette inn flere risikoreduserende tiltak for å få ned sannsynligheten for slike hendelser.

Følgende tiltak blir anbefalt for videre evaluering:  

  1. Dynamisk ressursregister
    • Et register som oppdateres daglig hvor geografiske lokasjon og tilgjengelighet for relevant slepekapasitet vises.
  2. Utvikling av en «Best Practice» retningslinje/veileder
    • En retningslinje for industrien som beskriver tilleggs utfordringene forbundet med operasjon av cruiseskip i Norge i vinterhalvåret. Retningslinjen bør beskrive gjennomføring av risikoanalyser, inkludert farer, risikoakseptkriterier og risikoreduserende tiltak.
  3. Krav til risikoanalyse
    • En risikoanalyse basert på en tilsvarende og forbedret metodikk fra risikoanalysen som i dag benyttes i IMO Polarkoden.
  4. Etablering av ruter
    • Basert på risikoanalysen vil fartøyet kunne velge mellom predefinere ruter.
  5. Utvidet rapporteringssystem
    • Funn fra risikoanalysen (over) vil kommuniseres til offentlige myndigheter gjennom en utvidet rapportering i SafeSeaNet.
  6. Videre implementering av POLARIS (Svalbard)
    • Etablering av isregime-restriksjoner og tilhørende evaluering og rapportering basert på isklasse, istype og iskonsentrasjon.
  7. Tilgang på slepeliner
    • Krav om at slepeliner skal være rigget og klart for cruiseskip som opererer på Svalbard og langs kysten av Fastlands-Norge.