«Tide Carrier» på drift utenfor Jæren 22. februar 2017. Foto: Kystverket

«Tide Carrier» bedret kommunikasjonen

De involverte aktørene i den statlige aksjonen mot «Tide Carrier» mener kommunikasjonen dem i mellom har bedret seg som følge av hendelsen. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Dersom du ser på historien er det ulykker som driver verden fremover, bare se på «Titanic» og «Scandinavian Star» . Så bare det at denne situasjonen oppsto har ført til at vi har en mye tettere dialog enn tidligere, påpekte Tormod Våga leder for Kystverkets trafikksentral på Kvitsøy under en panelsamtale under Sjøsikkerhetskonferansen nylig. Våga fortalte videre at han mente alle innvolverte hadde gjort jobben sin. 

Tormod Våga i Kystverket og Jone Førland, Buksér og Berging. Foto: Andrea Bærland

På scenen hadde Våga følge av Jone Førland fra Buksér og Berging, Ragnar Lind, regionsjef i Sjøfartsdirektoraet, Kjetil B. Sørensen, juridisk seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet, Torleif Fresvik fra Økokrim og Thor Jostein Dahle fra Miljødirektoratet. 

Før skipet forlot Høylandsbygd hadde Sjøfartsdirektoratets inspektører vært om bord på havnestatskontroll og gitt åtte pålegg, hvorav fem måtte løses, og ble løst før avgang. 

Et spørsmål om rutiner

På spørsmål fra ordstyrer om det kunne skjedd igjen, svarer Lind:  - Det kunne det nok, vi har jo rutiner å følge, og det er ikke så lett å avdekke at et sertifikat er falskt, man må ta seg en ekstra runde og kontakte flaggstat for å kunne avdekke noe sånt. Det er det ikke en rutine på.

- Vi har startet et arbeid i etterkant av dette, som går på å få en oversikt over skip som befinner seg i Norge, hvor vi har noen parametre som gjør at vi bør kikke nærmere på det. I samarbeid med både Kystverket og Miljødirektoratet, supplerer Sørensen. 

Miljødirektoratet, som hadde fått tips om skipet i forkant men ikke hatt mulighet til å følge opp, ville også gjort ting annerledes om de hadde fått et slikt tips igjen. – Ja, da hadde vi vurdert om vi hadde en sak og samlet informasjon om planer, forsikringspapirer osv.  Men om de var villige til å forfalske papirer er det jo ikke sikkert vi hadde klart å stanse dem, men det ville vært mer sannsynlig, sier sjefsingeniør Dahle. 

Mer bevisst informasjonen

- Vi har blitt mer bevisste på dele informasjon som ikke er relevant for oss, men som kanskje er relevant for andre. Vi var ikke der at vi hadde en oppfatning om at det var relevant for miljødirektoratet at de skulle til Pakistan, sier Våga. 

Fresvik i Økokrim, som halvannet år senere sitter med 2,5 millioner dokumenter og et tosifret antall siktede mener ressursbruken i antall abreidstimer han har brukt ikke skal være noe tema, men at det viktigste er at det ikke skjer igjen. – Vi har veldig mye dokumentasjon på settingen, og det var ikke mye sannhet i det som ble sagt til norske myndigheter på den tiden, avslutter Fresvik.