Advarer mot endringer i oljepolitikken

Fagforeningene i Industri Energi Odfjell Drilling, Songa Offshore, Transocean og Ocean Rig som representerer flere tusen ansatte innen boring på norsk sokkel har vedtatt følgende uttalelse:

Vi vil med denne uttalelse minne på at en betydelig andel av statens inntekter og overføringer til kommuner- og fylker kommer fra olje- og gassnæringen. I tillegg kommer skatteinntektene til kommunene fra de om lag 300 000 som jobber direkte eller indirekte i næringen. Arbeidsplasser over hele landet!

Vi frykter at investorer og eiere vil være mer forsiktige med å satse langsiktig, når ikke politikere har en langsiktig og forutsigbar petroleumspolitikk. På sikt frykter vi at dette kan skade arbeidsplassene våre.

Riggnæringen har siden oppstart av lærlingeordning i 1998 utdannet hele 1233 fagarbeidere, og Odfjell Drilling har utdannet ca. 250 lærlinger alene. For første gang er det mangel på kvalifiserte lærlinger. Vi frykter dette har sin årsak i signaler som blir sendt ut om at dette er en næring som snarlig vil avvikles, selv om noe kan tilskrives den midlertidige oljekrisen som startet i 2014.

Vi regner med at alle politikere er innforstått med at en utfasing av olje- og gassnæringen vil føre til radikal nedgang i statens og kommunenes inntekter, samt betydelige kutt i velferdstilbudet, skolene, barnehagene og kulturen i kommunene og fylkene.

Videre vil satsing på og statlig støtte til fornybare teknologier, vindmøller, el- biler osv. bli sterkt svekket. 20 % av statsbudsjettet er i dag direkte oljefinansiert, og enda mer hvis vi tar med de indirekte inntektene.

Politikerne har alltid vært opptatt av å utvikle arbeidsplasser inn i sin tid sier de – ikke å vedta avvikling av arbeidsplasser. For øvrig er norsk oljeproduksjon halvert etter 2003, og vi produserer i dag mer gass som Europa er helt avhengig av om de skal klare å fase ut den langt mer forurensende kullkraften.

Det er også verdt å nevne at om lag 20 % av all olje som utvinnes ikke forbrennes, men brukes som innsatsfaktor for å produsere komponenter vi trenger i det grønne skiftet. Som for eksempel asfalten som de subsidierte el-bilene skal kjøre på, dekkene de skal trille med, flaskene vi kjøper, malingen som beskytter treverk og betong, gulvbelegg, TV- apparater, PCer, mobiltelefoner og mye mer.

Til dere som synes det er smart å vedta en politikk for å fase ut norsk olje – og gassproduksjon: Går dere inn for å fase ut alt dette også, eller er det en målsetting at regimer som Saudi- Arabia, Russland og USA (de tre største oljeprodusentene med til sammen rundt 70 % av verdens oljeprod.) skal overta vår andel av verdens oljeproduksjon (om lag 2 % av verdens oljeprod.)?

Er dere klare for å mestre de betydelige kuttene dere må gjennomføre i kommunene og fylkene, dersom de direkte og indirekte oljeinntektene uteblir fra budsjettene? Det blir krevende nok med den naturlige nedgangen i landets olje- og gassproduksjon som kommer fremover på grunn av reduserte ressurser. Og på toppen av dette skal vi altså vedta en ensidig norsk utfasing av olje og gass. Uansvarlig, er vår beskrivelse av en slik politikk.

Uansvarlighet som vi ikke kommer til å støtte på noen som helst måte dersom det skulle bli vedtatt. Ingen kan dermed si at det ikke ble advart på forhånd om konsekvensene av en politikk der en aktivt går inn for å fase ut arbeidsplassene i industrien. Når vi jobber for å omstille industrien, er det som en følge av at markedene endrer seg. Legger vi ned industrien, har vi verken noe å omstille fra – eller ressurser til det vi bør omstille oss til.

Av det offentlige ordskiftet kan man få inntrykk av at det ikke lenger vil være behov for petroleumsressurser, det er helt enkelt ikke riktig. Spørsmålet er hvem som skal utvinne ressursene det uansett vil være et behov for, også innenfor klimamålene. Da Storbritannia i 2017 hadde sitt første kullkraftfrie døgn siden 1882, var det med hjelp av gass fra norsk sokkel. Norske gassressurser er en avgjørende ingrediens når Europas kullkraft skal fases ut.

I industrien jobber vi hardt hver eneste dag for å redusere våre egne utslipp og utvikle teknologiene som skal ta oss inn i lavutslippssamfunnet. I fremtiden kommer gassen til å kunne forbrukes utslippsfritt ved å splittes til CO2 og hydrogen. CO2’en vil lagres tilbake på norsk sokkel, der vi også vil lagre utslipp fra Europa og fra landindustrien vår. Vi ser at de tradisjonelle oljeselskapene blir brede energiselskaper, der vi bruker kompetansen og kapitalen vår til å videreutvikle fornybare energikilder som hav vind. Men legger vi ned industrien, risikerer vi at alt dette forsvinner. Da har vi verken noe å omstille fra – eller ressurser til det vi bør omstille oss til.

Vi krever at petroleumspolitikken må baseres på kunnskap og teknologi, ikke populistiske vedtak i de mange kommunene og fylkesvalg som danner grunnlag for en av landets viktigste næring. 

For årsmøtene til følgende fagforeninger i Industri Energi:

Odfjell Drilling ved Harald Hereid

Songa Offshore ved Svein Markeset

Transocean ved Odd Jarle Nese

Ocean Rig ved Sigvart Bjørnevik

--